Bank-kræsjen svir fremdeles

Det er 10 år siden finanskrisen traff Vesten med et smell. Historien kommer til å huske finanskrisen som en hendelse på linje med Berlinmurens fall eller 11. september 2001. Lehman Brothers-kræsjen og den påfølgende realøkonomiske krisa som skylte over Europa, førte til massearbeidsløshet, eksplosjon i offentlige underskudd og bedrifter som falt sammen som korthus. Mangelen på gode svar fra de styrende politikerne og utstrakt bruk av kutt- og sparepolitikk i mange land, førte til politisk ustabilitet og gav rom for radikal protestpolitikk fra både venstre og høyre kant.

Norden valgte i større grad klassiske sosialdemokratiske svar på den økonomiske krisen, hvor man bruker penger i dårligere tider og sparer når økonomien går godt. Dette, kombinert med sterke velferdsstater og en sosialdemokratisk arbeidsmarkedsmodell, gjorde at vi ble forskånet for de mest alvorlige følgene av krisen.

Men den traff oss også her. Tydeligst ble det for Terra-kommunene, som måtte kutte i stillinger på skoler og sykehjem og rasjonere bruken av gatelys. Men også på de vanligste realøkonomiske målene fikk vi en knekk: Veksten gikk ned, arbeidsløsheten opp og statsfinansene ble mer presset.

Økonomien går godt. Men ikke alle har fått være med på hele oppturen.

Vi er ikke i krise i dag. Økonomien går godt. Men ikke alle har fått være med på hele oppturen. For eksempel har de 10 % lavest lønnede i privat sektor ikke hatt lønnsvekst de siste 10 årene – i motsetning til de som tjener bedre. Ulikheten er økende over tid, også i Norge – i motsetning til hva for eksempel Aftenpostens Andreas Slettholm skrev forrige uke. En rapport fra SSB som ble lagt fram på fredag viser at det står verre til med ulikhetene i Norge enn vi tidligere har trodd.

Økende ulikhet er mer enn et abstrakt teoretisk konsept. Det har ekte konsekvenser for ekte mennesker. Årene som har gått siden finanskrisen i 2008 viser dette med tydelighet. Når økonomien tar seg opp fra en krise, men det er store forskjeller mellom folk, betyr det at opphentinga i rene kroner går mye saktere for de på bunnen. Det var også de som også ble truffet hardest av krisa. Mens de på toppen får mest av vekst-kaka. Oppturen siden finanskrisen har vært fordelt skjevt, i favør de som allerede har mest.