FOTO: Kayla Velasquez/Unsplash

Desinformasjonskrigen

Framover blir det 1. april hver dag. Neida. Tulla. Eller?

«Høyrepopulister vil gjøre braksuksess i 2024», kunne vi lese nylig. Bakgrunnen var en ny rapport fra tenketanken European Council on Foreign Relations, som viste at radikale partier på høyresiden ligger an til å vinne EU-valget i ni sentrale europeiske land, deriblant Frankrike, Polen og Østerrike. I tillegg vil trolig høyrepopulistiske partier havne på 2. eller 3. plass i ytterligere ni EU-land, blant andre Tyskland, Spania, Portugal og Sverige.

Det du skal være mest redd for i år er altså ikke krig eller klimaendringer, men dikt og forbannet sprøyt.

Ytre høyre vil få mer makt enn de noensinne har hatt i EU-parlamentet og dermed må vi forvente en helt ny (reaksjonær) politikk på områder som klima, innvandring og sikkerhet. Og Europas forhold til Europa, siden disse partiene hater EU. Unionen skal erodere bort innenfra.

Føy til at det skal holdes nasjonale valg i over 60 land i 2024, deriblant i stormakter som India, Russland og USA. Over halvparten av verdens befolkning vil få tilbud om å møte opp i stemmelokalene og slenge en papirlapp i ei urne. Mange vil takke nei, for valget er gitt på forhånd. Putin vinner uansett.

Det er denne globale demokratiturneen som gjør at forskere spår en desinformasjonsbonanza uten like i tida framover. Da World Economic Forum for noen uker siden la fram sin nye rapport om globale risikoer for 2024, kom desinformasjon på topp. Det du skal være mest redd for i år er altså ikke krig eller klimaendringer, men dikt og forbannet sprøyt.

2024 vil være et gullår for trollfabrikker, deep-fake-videoskapere, hackere, konspirasjonsteoretikere og dumme AI-roboter – og ditto berikende for de som eier sosiale medier-plattformer som Facebook (også kalt Meta), Twitter (også kalt X) og TikTok (også kalt søppel).

Sånn sett blir advarsler om desinformasjon en selvoppfyllende profeti.

EUs forsøk på å stanse denne løgnspredninga, er den såkalte forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act). Den er ment å gi deg flere rettigheter i internett-universet, men også å beskytte deg mot desinformasjon. En EU-undersøkelse fra i høst viste at X/Twitter er den sosiale medier-plattformen som sprer mest bullskitt, deriblant tonnevis fra Kremls propagandafabrikk. Putin har styrket sine massemanipulasjonsvåpen etter Ukraina-invasjonen og bruker sin trolldomskunst til å lokke europeiske velgere over til den mørkebrune siden. Den russiske staten «forurenser vår offentlighet med halvsannheter og løgner for å skape en falsk forestilling om at demokrati ikke er noe bedre enn autokrati», uttalte EUs kommisær for verdier og gjennomsiktighet, Vera Jourova, da undersøkelsen ble offentliggjort.

EU skal ha honnør for å forsøke å beskytte oss mot forsøpling av offentligheten, selv om det jo faktisk er vi selv som står for brorparten av brønnpissingen med vår ukritiske deleglede på sosiale medier. Men, det er forskjell på penissjokk og politisk propaganda, og det er forskjell på regelverk som rammer selskaper versus enkeltindivider. Spørsmålet er likevel om det er trygt å stole på at våre politikere vil oss vel, spesielt hvis populistiske autokrater får bestemme alt. Se bare til Tyrkia.

Dette høres ut som en intrikat, sjofel plan klekket ut av Kremls trollfabrikk.

I oktober 2022 ble det innført en ny desinformasjonslov i Tyrkia for å bekjempe falske nyheter. Den som bestemmer hva som er falskneri, er først og fremst presidenten, Recep Tayyip Erdoğan. Han kan være lunefull. En ny rapport i Tyrkia viser en økning i rettssaker mot journalister og redaktører etter at loven ble innført. I minst 33 tilfeller ble «desinformasjon» brukt som påskudd for å etterforske, straffeforfølge og arrestere journalister. Ni av tilfellene skjedde etter det massive jordskjelvet for ett år siden, da regjeringen fikk mye kritikk for slett hjelpearbeid.

Nå mangla ikke presidenten redskaper for å kue opposisjonen i Tyrkia fra før, men desinformasjon er så langt det beste redskapet han har – nettopp fordi det er uklart hva det kan ramme. Din sannhet er en annen manns løgn. Ta Koranen, for eksempel – mange uavhengige eksperter vil si den inneholder store partier med fake news. Den tyrkiske presidenten er ikke enig.

Faren med å skrike ulv, ulv, er at vi – saueflokken – etter hvert ikke lenger blir i stand til å gjenkjenne de snille gjeterhundene. På samme måte som politikerskandaler skader vår tillit til politikerne og demokratiet, vil også overdreven desinformasjonsfrykt kunne gjøre at lesere ikke lenger stoler på noen ting. Etablerte medier går med i dragsuget sammen med de alternative mediene. Sånn sett blir advarsler om desinformasjon en selvoppfyllende profeti: Den bidrar til redusert tillit og økt aksept for å begrense ytringsfriheten på nett.

Det finnes i dag bare ett effektivt botemiddel mot bløffmakeriet.

Dette høres ut som en intrikat, sjofel plan klekket ut av Kremls trollfabrikk. Ikke bare vil vi da ikke lenger være i stand til å skille mellom demokrati og autokrati, vi vil heller ikke se forskjell på fakta og fiksjon. Det blir 1. april 365 dager i året.

Det finnes i dag bare ett effektivt botemiddel mot bløffmakeriet. Foran valg sier kloke politikere at det viktigste er at du bruker stemmeretten. Det er mindre viktig hvilket parti du stemmer på. Det samme er det nå avgjørende at vi sier om den fjerde statsmakt: Det spiller ingen rolle hvilket seriøst medium du tegner abonnement på, så lenge du tegner et abonnement. Helst to.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen.)