Det globale Storbritannia skrider frem

LONDON – Skeptikere har lenge hevdet at Storbritannias glansdager er over. De viser til at landet scorer midt på treet i PISA-undersøkelsen og at bare en eneste britisk bedrift, HSBC, er blant de 50 største børsnoterte selskapene i verden. (Til sammenligning er det fire tyske selskaper.) Og de sier Brexit sannsynligvis vil svekke, ikke styrke, britenes anseelse i verden.

Storbritannia er et foregangsland.

Men jeg er ikke enig i denne vurderingen. Storbritannia er tross alt et av noen få land som har produsert en effektiv COVID-19-vaksine på rekordtid. Landet ligger i front av det globale grønne energiskiftet, og var den første store økonomien som vedtok en ny klimalov med krav om at landet ikke lenger skal bidra til global oppvarming innen 2050. I tillegg har Storbritannia fortsatt sine fordeler knyttet til språk og beliggenhet. Og landet har fortsatt sine gode universiteter og høyt utviklede finansmarkeder. Storbritannia er også et foregangsland for rettstatsprinsipper.

Når Storbritannia er vertskap for det kommende G7-toppmøtet i Cornwall, vil politiske ledere og næringslivsledere gjerne vite hvor landet står i forhold til de tre saksområdene som til sammen vil snu opp ned på den globale handelen og virke som en katalysator for den økonomiske veksten de neste tiårene: forholdet til Kina, teknologisk innovasjon og ren energi.

Når det gjelder Kina: Storbritannia har et stort rom for å øke den bilaterale handelen. Britisk eksport til Kina utgjorde 30,7 milliarder pund (43,5 milliarder dollar) i 2019. Dette tilsvarer mer enn en tredjedel av den tyske eksporten (110 milliarder dollar). 2020 var det femte året på rad at Kina var Tysklands største handelspartner.

 

Det haster for britene å øke handelen og investeringsforbindelsene til Kina — landet som kommer til å dominere den globale økonomien. Kina er allerede den største handelspartneren og utenlandske investoren for mange utviklingsland og utviklede land. Og Kina er nå den største långiveren til fremvoksende økonomier — større enn Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og Parisklubben.

Storbritannia har til gode å utvikle et ledende globalt teknologisk selskap.

Selvsagt utgjør menneskerettighetsspørsmål og ideologiske motsetninger en etisk utfordring for Storbritannia når landet skal forhandle og handle med Kina. Men dersom man ikke går i dialog med kinesiske politikere, vil det begrense britenes evne til å påvirke regimet i Beijing. Og det vil kunne svekke den britiske økonomien.

Når det gjelder teknologi: Utviklingen av Oxford-AstraZeneca-vaksinen viser Storbritannias sterke stilling innen medisinsk innovasjon — noe vi kan se av landets fremgangsrike bioteknologinæring og biovitenskapelige sektor. Likevel har Storbritannia til gode å utvikle et ledende globalt teknologisk selskap, og utviklingen på aksjemarkedet den siste tiden har gitt investorer et blandet budskap. Børsintroduksjonen til matleveranseselskapet Deliveroo og teknologibedriften Alphawave ble utfordret: Aksjeprisene til begge disse selskapene falt kraftig første dagen på børsen og ligger under lanseringsprisen flere uker etter.

Men Storbritannia ligger godt an til å dra nytte av investeringer og fremskritt i fremvoksende teknologier som kunstig intelligens — teknologier som utvilsomt vil transformere helse- og utdanningssektoren i tiden fremover. Landet har også gode muligheter til å hjelpe sine allierte med å fylle teknologiske gap, ikke minst i produksjonen av halvledere, et område der USAs andel av den globale produksjonen har falt fra 37 prosent i 1990 til kun 12 prosent i dag.

Som vertskap for FNs klimatoppmøte (COP26) til høsten, har Storbritannia en god anledning til å styrke sin anseelse.

For å realisere potensialet som vitenskapelig supermakt, trenger Storbritannia en teknologi-hub som kan ta opp kampen med Silicon Valley. Det vil kreve at man går hardt ut og aktivt bygger opp et økosystem som tiltrekker seg talenter og der man kan samarbeide på tvers av ulike områder som datavitenskap, teknologi og offentlig politikk.

Oxford-Cambridge-miljøet bidrar allerede til to millioner arbeidsplasser og bidrar med 110 milliarder pund til den britiske økonomien hvert år. Men for å komme seg til neste nivå, må denne regionen bli et levende miljø for innovasjon og være langt mer synlig for ledende globale investorer. Dette er spesielt viktig med tanke på at utenlandske direkteinvesteringer falt tre år på rad allerede før pandemien (2016-18) — og falt med hele 42 prosent i pandemiåret 2020.

Når det gjelder energi: Storbritannia har ledet an i kampen mot klimaendringene gjennom å satse på karbonfangst og ved å sette seg et netto nullutslippsmål. Og som vertskap for FNs klimatoppmøte (COP26) til høsten, har Storbritannia en god anledning til å styrke sin anseelse som et ledende land i miljøpolitikken og det grønne energiskiftet.

Den fragmenterte «Global Britain»-agendaen må inkludere et langt tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Storbritannia kan endre debatten, slik at det grønne skiftet ikke bare dreier seg om å begrense de økonomiske ulempene, men også maksimere de økonomiske fordelene. Statlig støtte til storstilte investeringer i solkraft, vindkraft, hydrogen, biodrivstoff, vannkraft, jordvarme, fjerde generasjon atomreaktorer og ny batteriteknologi vil kunne gi svært høy avkastning.

Hvis Storbritannia skal lede an i det grønne energiskiftet, i utviklingen av ny teknologi og i forholdet til Kina, må det overvinne en rekke hindringer. Mer enn noe annet: Den fragmenterte «Global Britain»-agendaen må inkludere et langt tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og man må ha en klarere ide om hvordan man skal vurdere gjennomføringen av politikken og måle suksess.

Storbritannia har gode kort på hånden. Men for å spille dem på en god måte, må man ha en bedre politisk visjon. Britiske ledere bør legge store planer for å sikre sitt ettermæle — ikke ulikt Manhattanprosjektet under andre verdenskrig eller det amerikanske byrået DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) som la til rette for utviklingen av Silicon Valley.

Verden er på vei ut av pandemien og Storbritannia er vertskap for to store internasjonale toppmøter i år. Landet vil derfor befinne seg i det globale rampelyset. Britene må dra fordeler av denne unike muligheten og forsøke å reposisjonere seg for det 21. århundret.

 

Dambisa Moyo er en internajsonal økonom og har skrevet fire New York Times-bestselgere, deriblant Edge of Chaos: Why Democracy Is Failing to Deliver Economic Growth – and How to Fix It.

Copyright: Project Syndicate, 2021.
www.project-syndicate.org