Død katt på bordet

Det er svært tøft for mange nå. En ny runde med koronatiltak har blitt nødvendig i Norge. Tusenvis av vanlige arbeidsfolk kan likevel se litt lysere på det etter at den rødgrønne regjeringen, med støtte fra SV, raskt fikk på plass en lønnsstøtteordning.

Det har vært drama i alle kanaler og hasteinnkalling til Stortinget.

Mange store og små bedrifter over hele landet har allerede droppet eller trukket tilbake varsel om permitteringer – ordningen ser faktisk ut til å bli en bemerkelsesverdig suksess.

Felleskapets kompensasjon til bedriftene blir i større grad brukt til å holde folk i arbeid. Bra for virksomhetene og bra for vanlige folk. Akkurat en slik ordning som blant annet arbeidstakerorganisasjonene har etterlyst i 18 måneder.

Men man må ha fulgt nøye med for å ha fått dette med seg. Det offentlige ordskiftet om ordningen har på behendig vis blitt flyttet over til vranglesing av finansdepartementets dialog med ESA. Det har vært drama i alle kanaler og hasteinnkalling til Stortinget. Og dermed tilsvarende lite oppmerksomhet igjen til gladsaker fra hoteller som åpner og gir både kundene et tilbud og ansatte kompetansepåfyll.

Storbritannias statsminister Boris Johnson, fra Høyres søsterparti Toryene, har beskrevet en teknikk han ofte har benyttet seg av – den såkalte «død katt-strategien».

Tina Bru satt altså i regjering i 18 lange måneder med koronahåndtering, uten at man valgte å prioritere den jobben.

Dersom du slenger en død katt på bordet i et middagsselskap, konstaterte Johnson, vil alle slutte å bry seg om tema som er problematiske for deg, og i stedet være opptatt av at «Jezz, mate, there`s a dead cat on the table!». Det vekker oppsikt når høyrepartiene antyder at «Stortinget er feilinformert», og kommentatorene følger opp med beskrivelser av hvor alvorlig det i så fall er.

Dermed ble det ikke bare lite oppmerksomhet om gladsakene fra hotellkjedene og restaurantene. Det har også hittil vært lite fokus på at Stortinget faktisk så tidlig som 19. januar 2021 gjorde et vedtak der «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert.»

Det er som vanlig stor forskjell på hva Høyre tilsynelatende er opptatt av i opposisjon, og hva de leverer i posisjon.

En slik ordning verken foreslo eller klargjorde høyreregjeringen. I stedet kom en mulighet for tilskudd, dersom permitteringer ble avbrutt. Da er det beint fram imponerende offensivt at Høyres Tina Bru fra Stortingets talerstol snakker om at det er «bra et det endelig kom en lønnsstøtteordning på plass», og kritiserer de rødgrønne partiene for å ha brukt for lang tid i dialog og prosess med arbeidstakere og arbeidsgivere. Hele ni dager.

Tina Bru satt altså i regjering i 18 lange måneder med koronahåndtering, uten at man valgte å prioritere den jobben. Det er som vanlig stor forskjell på hva Høyre tilsynelatende er opptatt av i opposisjon, og hva de leverer i posisjon.

På noen områder er de imidlertid gjenkjennelige. Den siste dagen på Stortinget før juleferien ble brukt til å vedta statsbudsjettet på arbeids- og sosialkomiteens område. Og dersom ikke lønnsstøtte og strømstøtte er gode nok eksempler på at det gjør en forskjell på hvilke partier som sitter i regjering, finnes det ting å hente her.

Nå kan mange gå inn i et bedre, nytt år. Takket være et nytt flertall som leverer.

Også i opposisjon velger Høyre å holde fast på de usosiale kuttene som definerte åtte år Solberg-regjeringen for mange, og som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fikk fjernet i løpet av noen hektiske uker denne høsten.

Sammen med Venstre og KrF holder de fast på regelendringene fra 2018, som har gjort at tusenvis av syke tvinges over på sosialhjelp før de er avklart til arbeid eller uføretrygd. De er ikke med på å styrke brillestøtten til unger igjen. Og de ønsker fortsatt å beholde kuttene som med kirurgisk presisjon har gitt uføre med lav inntekt og mange unger mindre å leve av.

Det var kutt som disse tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen kalte «politisk plyndring». Nå kan mange gå inn i et bedre, nytt år. Takket være et nytt flertall som leverer.

(Teksten ble først publisert i Klassekampen, 27. desember, 2021.)