Drømmen om det anonyme

Popkunstneren Andy Warhol ble kreditert for sitatet «In the future everybody will be famous for 15 minutes» en gang på sekstitallet, som egentlig ikke helt stemte med sannheten. Han skal visstnok ha sagt «everybody will be famous» på en utstilling i Stockholm, og ble kvittert av fotograf Nat Finkelstein, «Yeah, for about fifteen minutes, Andy».

Senere har dette blitt videreformidlet som fenomenet «15 minutes of fame», hvor det er tolket dit hen at alle kan praktisk talt bli berømt for en kort periode. Tabloidjournalistikk og paparazzier har tidligere fått skylden, men nå har tek-giganter som Meta, TikTok og X gjort oss til semi-kjendiser, og bekjente: Vi er facebookvenner med han fyren vi traff på Full Moon-party på Koh Phangan for 20 år siden, som vi ellers ikke har noe annet til felles med enn den bongen vi røyka, og med hun som var svigermora vår da vi var 19 år.

Å være kjent er ikke lenger eksklusivt – det er vanlig.

Jeg har ikke tall på hvor mange semi-influencere som er bekjente av meg. Kanskje har noen av dem fått noen små sponsorer nå, etter å febrilsk ha tagget alskens merkevarer på instagrammen sin i håp om å bli «oppdaget».

De selger livet sitt for gratis collagen, proteinpulver, eller et eller annet treningsklesmerke. Og de har aldri fri. For enhver anledning til fri, som en tur til fjells, en lunsj med en venn, blir benyttet til «jobb». På profilene deres står det at de er offentlig personer, på lik linje med statsledere og internasjonale parlamentarikere. Å være kjent er ikke lenger eksklusivt – det er vanlig.

Les også: Ja visst er det gøy med Tik Tok, men vi må skille mellom gøy og galskap.

Generasjonen min har vokst opp med kompakte fotokameraer og engangskameraer med analog film, og det tok gjerne et halvår før filmen fra både 17. mai, Roskilde og høstferie ble fremkalt. Bildene ble enten limt inn i et fotoalbum eller hengt opp på en korktavle, for kun våre nærmeste å beskue.

De er semi-kjendiser fra de er små, fordi foreldrene deres har puttet dem ut på internett fra de ble født. Derfor gir de også mye mindre faen.

Vi tok bare ett bilde av hver situasjon, og vi hadde ikke lært oss å posere, så bildene var vi så schtøgge på, at vi rett og slett bare måtte lære å leve med oss selv sånn som vi var. Derfor kunne vi også gi mer faen. Det var ingen som sto og filmet oss da vi spydde på oss selv på Nick Cave-konsert, eller da vi spradet naken i en rundkjøring i russetida. Og vi handlet med kontanter. Ingen visste hva vi brukte pengene våre på. Vi hadde dermed noe eksklusivt, nemlig privatliv.

Slik har ikke dagens unge generasjon det. Alt de gjør blir dokumentert ned til den minste detalj. De er semi-kjendiser fra de er små, fordi foreldrene deres har puttet dem ut på internett fra de ble født. Derfor gir de også mye mindre faen.

Les også: Jeg forbanner kapitalismen og min egen maktesløshet.

Deres første møte med noe seksuelt kan bli digitalisert og foreviget. Første gang de drikker alkohol blir de kanskje filmet, og videoen kan gå viralt. De blir filmet i dusjen, og noen unge gutter velger å dusje etter gymmen med bokseren på, for å slippe at deres mest private havner offentlig.

Selskapet bak appen nekter, i likhet med en rekke andre tek-selskaper som Meta og Grindr, å følge norsk personvern.

Samtidig samler tek-selskapene inn enormt mye persondata på dem fra de er svært unge. Og dette gjelder oss alle, uansett hvor fornuftige vi tror vi opererer på appene.

I 2010 kom dokumentarfilmen «Exit Thru The Gift-Shop», som viser franskmannen Thierry Guetta som filmet gatekunstnere, inkludert den sagnomsuste anonyme kunstneren Banksy, men ikke klarte å lage noe av opptakene. Det endte med at Banksy tok kontroll over opptakene for å lage en dokumentar om Guetta, som selv forsøker å bli berømt som artisten «Mr. Brainwash». Mange vil nok også hevde at gatekunsten hans var skremmende lik Banksys, og at Guetta var «in it for the fame».

I dokumentaren sier Banksy «In the future, everybody will be anonymous for 15 minutes», og jeg tror nok Banksy selv opplever sin egen anonymitet som svært eksklusiv.

Morgenbladet hadde nylig en sak om den kontroversielle appen Clearview AI, som kan, gjennom å skanne hvilken som helst person på gata, få opp navn, sosiale medier-kontoer, arbeidsgiver, adresse, og kanskje brukeren deres på nettsteder de virkelig ikke ønsker å bli assosiert med. Appen «ansiktsgoogler» deg.

Vi må altså betale for personvernet vårt.

Selskapet bak appen nekter, i likhet med en rekke andre tek-selskaper som Meta og Grindr, å følge norsk personvern. Ifølge Morgenbladet hadde selskapet samlet inn tre milliarder bilder av folk fra Facebook, YouTube, Linkedin og flere allerede i 2020, ifølge et lekket dokument. Samlingen skal være minst tidoblet siden 2020. Selskapets advokat har svart at personvernreglene ikke gjelder dem siden de opererer fra USA, så de kan eie ansiktet ditt, mens du står svakt når det kommer til personvernet ditt.

Det viser seg også at Facebook og Google har vært i stand til å gjøre som Clearview tidligere, men droppet det, da det rett og slett ble for drøy kost, selv til disse to gigantene å være. Minst én klagesak på Clearview til det norske Datatilsynet ligger til behandling, og flere vil nok komme. Både de franske, britiske og italienske datatilsynene har bøtelagt Clearview for brudd på personvernet. Mark Zuckerbergs Meta er i konflikt med Datatilsynet her hjemme fordi Meta nekter å godt millionbøtene Datatilsynet har pålagt selskapet, og denne uka kom også beskjeden om at selskapet bak date-appen Grindr saksøker Datatilsynet for millionbøtene de er tildelt.

Det å være anonym eller privat vil bli et privilegium man må betale i dyre dommer for.

Nå ber Instagram, som eies av Meta, norske brukere om 149 kroner i måneden for å beskytte personvernet deres i tråd med det norske og europeiske regelverket. Vi må altså betale for personvernet vårt. Kanskje er det det som skal til for at vi avslutter brukerkontoene våre hos disse selskapene.

Jeg er redd for at det er de minst privilegerte som vil være ofre for å være gjenkjent, eller det å miste personvern i fremtiden. Det å være anonym eller privat vil bli et privilegium man må betale i dyre dommer for.

Det er bare å begynne å spare penger til den røde løperen inn til den eksklusive anonymiteten – eventuelt kan vi sette i gang kraftige tiltak mot tek-gigantene først som sist.

Teksten ble først publisert hos Dagsavisen 8. november 2023.