I en sofa fra Ikea sitter far og denger mor, mens samfunn og myndigheter ser en annen vei.
«Kvinne drept – mann brøt besøksforbud flere ganger» var overskriften hos NRK 2. nyttårsdag. Det nye året startet altså med nok et varslet kvinnedrap. Denne gang i Elverum, hvor en mannlig stalker som ble ilagt besøksforbud året før, og brøt forbudet hele sju ganger, lyktes med å ta livet av 30 år gamle Rahavy Varatharajan (bildet over).
De fleste av drapene kommer ikke som lyn fra klar himmel – de er varslet om på forhånd.
VG skriver at på tross av besøksforbud, oppsøkte gjerningsmannen bilen hennes og festet sporingsenheter på den fire ganger, og Rahavys bistandsadvokat fortalte NRK at hun levde under konstant frykt over siktedes eskalerende atferd uten at dette førte til tilstrekkelige tiltak fra politiets side. NRK skriver at Rahavy ifølge bistandsadvokaten gjentatte ganger ba politiet om voldsalarm og omvendt voldsalarm uten at hun fikk det innvilget.
Drapet i Elverum er ikke en anekdote – det er en del av en lang og dyster statistikk. Statistikken inneholder Kateryna (31), May (73), Naznet (31), Pimpaporn (52), Siw (44), Linn (40), Najah (42), Lisa (40), Camilla (42), Sunniva (23) og Marianne (25), blant annet.
182 kvinner er blitt drept av partneren eller ekspartneren de siste drøye 20 årene, ifølge tall fra VG. De aller fleste gangene er drapet varslet på forhånd, også til politiet, gjennom trusler om å drepe, brudd på besøksforbud, eller gjennomført vold.
Ja – det hender seg at kvinner også dreper menn. Men statistikken er klar: Til sammenlikning er 20 menn blitt drept av sine kvinnelige partnere siden 2000.
De fleste av drapene kommer ikke som lyn fra klar himmel – de er varslet om på forhånd. Sju av ti kvinner har vært i kontakt med hjelpeapparat etter å ha opplevd trusler eller vold.
Det er ikke kvinnene som er utsatt for trusler og vold som skal bære ansvaret for at dette skjer, det er gjerningsmennene.
Så er det jo åpenbart et stort flertall kvinner som overlever, men mange av de overlevende sliter med senskader etter trusler og vold. Det går sterkt utover både psykisk og fysisk helse, og også jobbhverdagen. Noen kan også ende i uføre.
Da Elverum-drapet skjedde, kunne jeg lese på diverse kvinneforum om kvinner som sitter livredde hjemme i egne leiligheter, i frykt for å bli drept. De mottar daglige trusler, uten at dette blir tatt nok på alvor.
En anonym kvinne skrev dette i et forum etter Elverum-drapet, tydelig livredd for egen sikkerhet: «han slo ut tennene mine på vei hjem fra skolen hvor jeg hadde hentet barna mine, midt på ettermiddagen, en ukedag. På et av Norges mest befolkede steder og mange vitner som alle så på og gikk videre uten å gripe inn. På samme måte kommer han en dag til å drepe meg på åpen gate! Og beskjeden fra politiet vil alltid være; si ifra når det skjer så skal vi stoppe han».
La det være sagt igjen og igjen: Det er ikke kvinnene som er utsatt for trusler og vold som skal bære ansvaret for at dette skjer, det er gjerningsmennene.
Politiet trenger også grundigere opplæring i hva vold mot kvinner er.
I juni 2023 foreslo regjeringen endringer i straffeprosessloven: De ønsket å styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold og trusler, og foreslo å innføre en adgang til å ilegge elektronisk kontroll av et besøksforbud, også kalt omvendt voldsalarm. Forslaget fikk flertall i Stortinget i desember, men lovendringene trer ikke i kraft før i juli 2024.
Innføringen av omvendt voldsalarm, hvor gjerningspersonen er den som bærer alarmen, skjer 182 drap på overtid.
De etterlatte etter Elverum-drapet vil nok mange ganger stille spørsmål rundt hvorfor dette ikke kom på plass allerede 1. januar. Det kan også bli dyre seks måneder for kvinner som opplever vold og trusler.
Torsdag ettermiddag melder Oslo politidistrikt at de skal gjennomgå om deres interne retningslinjer er blitt fulgt opp på en forsvarlig måte og samtidig se på selve etterforskningen av sakene i Elverum. Det skulle bare mangle.
I en sofa fra IKEA ligger mor og mor er død. Spørsmålet er: Hva gjorde vi?
Politiet trenger også grundigere opplæring i hva vold mot kvinner er. Før den omvendte voldsalarmen og den nødvendige feministiske skoleringen av politiet er på plass, er det både fristende og forbilledlig å kunne si at vi ikke har en rettsstat for kvinner i Norge.
Og klart dette også handler om en større kamp: Likestillingskampen, kvinnesynet generelt, og hvordan vi som samfunn behandler utsatte kvinner.
De fleste burde spørre seg hvordan de vil reagere om de vet at en venninne er utsatt for vold hjemme, lever med en stalker eller lignende. For det krever også noe av samfunnet rundt, at kvinner skal klare å forlate sine voldelige partnere før de blir drept, og kvinner som er utsatt for stalking, er avhengige av omsorg og forståelse. Ikke fordømming og bagatellisering av det som foregår.
I en sofa fra IKEA ligger mor og mor er død. Spørsmålet er: Hva gjorde vi?
(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)
Kommentarer