Ett steg nærmere stupet for Angela Merkel

Søndagens valg i Tysklands rikeste delstat Bayern ble, som ventet, et enormt nederlag for regjeringsvante CSU (Christlich Soziale Union), søsterpartiet til Angela Merkels CDU (Christlich Demokratische Union). 37 % oppslutning er ydmykende for partiet som for fem år siden fikk 48 % av stemmene, og som tilbake i 2003 kapret hele 61 % av den bayerske velgermassen.

Ved god hjelp av et valgsystem som tilgodeser de største partiene er CSU fortsatt regjeringsdyktige. De kristenkonservative må derimot på jakt etter koalisjonspartner, noe de antagelig finner i Freie Wähler, en Senterparti-lignende sammenslutning av distriktspolitikere, som definerer seg selv som ”pragmatiske konservative”, og som matcher CSU på de aller fleste punkter.

Som en direkte konsekvens av Hitlers vei til makten, gjennomsyrer ønsket om maktfordeling den tyske føderalismen. I tillegg til vide fullmakter på lokalt nivå avgjør delstatsvalgene over tid sammensetningen i Forbundsrådet, “overhuset” i det tyske parlamentet. De må gi sin positive støtte til de viktigste beslutningene som tas i Forbundsdagen. Stemmegivningen er også en viktig pekepinn på folkets oppfatning av den nasjonale politikken.

Mange skylder på Merkel

Angela Merkels CDU stiller ikke til valg i Bayern, da de to partiene gjennom flere tiår har vært enige om at CSU har enerett som kristendemokratisk parti i Bayern, mens CDU har den samme eneretten i resten av Tyskland. Det skuffende valgresultatet kan likevel få konsekvenser for Tysklands forbundskansler. Partiet hennes har slitt i motbakke helt siden forbundsdagsvalget høsten 2017. Men på tross av dramatisk nedgang, har de med et nødskrik beholdt regjeringsmakten i Berlin.

De siste syv månedene har vist at lav oppslutning påvirker regjeringspartienes evne til å føre effektiv politikk. Konsekvensen har blitt et lite samarbeidsvillig CSU, anført av en svært vrien Horst Seehofer, som fikk rollen som innenriksminister i Merkels nye regjering.

69 år gamle Seehofer har konsekvent angrepet Merkels flyktningpolitikk, og forsøkt å dra både CSU og CDU lenger mot høyre for å vinne tilbake velgere fra høyrepopulistiske AfD (Alternative für Deutschland). Med rette vil mange si. Søndag fikk AfD 10,2 % av stemmene i Bayern, hvorav svært mange har vandret fra nettopp CSU.

Søndag fikk AfD 10,2 % av stemmene i Bayern, hvorav svært mange har vandret fra nettopp CSU.

Ministerpresident og lederen av CSU i Bayern, Markus Söder, har langt på vei lagt skylden for den dårlige oppslutningen på politikerne i Berlin, herunder både Seehofer og Merkel. Planen har fungert bra; etter valget kunne TV-kanalen ARD avsløre at brorparten av velgerne legger skylden på Merkel og Seehofer for den dårlige oppslutningen i Bayern.

Merkel mangler støtte i eget parti

Allerede før delstatsvalget i sør måtte forbundskansleren tåle et smertelig nederlag på hjemmebane. Trofaste Volker Kauder, som på vegne av Merkel har holdt den kristendemokratiske forbundsdagsfraksjonen i tømmene, ble valgt bort til fordel for noe ukjente Ralph Brinkhaus. Sistnevnte tilhører partiets mer konservative fløy, og har ikke vært fremmed for å kritisere kanslerens prioriteringer.

Valget av Brinkhaus er en tydelig mistillitserklæring til Angela Merkel. Helt siden flyktningkrisen var et faktum i 2015 har kansleren måtte tåle omfattende kritikk fra sine egne. Med svakere oppslutning står den nåværende storkoalisjonen på gyngende grunn, tilsynelatende er dønningene langt sterkere denne gangen enn under forrige periode. 

Krise i SPD – brakvalg for de grønne

Søndagens delstatsvalg i Bayern ble et enda verre nederlag for sosialdemokratene i Tysklands eldste parti SPD. 9,7 % oppslutning, og en tilbakegang på over 10 prosentpoeng, innebærer et av partiets dårligste valg noen sinne. Nok en periode i storkoalisjon med CDU og CSU tærer på de tradisjonelle SPD-velgerne, som har fått fint lite sosialdemokratisk politikk igjen for sin stemme.   

Nok en periode i storkoalisjon med CDU og CSU tærer på de tradisjonelle SPD-velgerne, som har fått fint lite sosialdemokratisk politikk igjen for sin stemme.

På den andre siden gjorde miljøpartiet Die Grünen et brakvalg i Bayern, med hele 17,5 % av stemmene. Selv om de grønne regnes som et sentrumsparti, viser fremgangen at det fortsatt finnes mer enn nok av velgere som ønsker et alternativ til venstre for de konservative i CDU og CSU. Både SPD og CSU blødde stemmer til nettopp de grønne.

Valget i Hessen kan avgjøre

28. oktober avholdes nok et delstatsvalg, denne gangen i delstaten Hessen, med om lag seks millioner innbyggere. Siste meningsmålinger gjort av INSA gir CDU 29 % av stemmene. SPD får 23 % oppslutning, Die Grünen får 18 %.

Valget i delstaten med byer som Frankfurt, Darmstadt og Wiesbaden kan vise seg å bli et tveegget sverd for Angela Merkel. Dersom SPD gjør et dårlig valg kan konsekvensen bli personelle omskiftninger på toppen av det sosialdemokratiske partiet. I ytterste konsekvens kan krise i SPD medføre at partiledelsen ikke lenger kan stå inne for et regjeringssamarbeid med Merkel og CDU, hvor de ikke får nok gjennomslag for egen politikk.

Tap av regjeringsmakten i Hessen vil være nok et steg i gal retning for kansleren som allerede har mistet oppslutning blant sine egne.

På den andre siden vil valgseier til SPD være fullstendig krise for Angela Merkel og hennes rolle innad i eget parti. Tap av regjeringsmakten i Hessen vil være nok et steg i gal retning for kansleren som allerede har mistet oppslutning blant sine egne. CDU-lederen har selv annonsert at rollene som kansler og partileder er udelelige, noe som understreker hvor nære vi faktisk kan være slutten på historien om Angela Merkel.

7. og 8. desember avholder CDU landsmøte i Hamburg. Noe ukjente Andreas Ritzenhof har allerede annonsert at han stiller som Merkels motkandidat i kampen om partiledervervet. Det må nok større navn til for å vippe kansleren av pinnen. Dagene og ukene etter valget i Hessen vil vise om for eksempel en mann som Jens Spahn tør å satse alt på at tiden er inne for å overta ansvaret for Europas største konservative parti, og med det jobben som Tysklands forbundskansler.