Hvordan bør et fond for pandemiberedskap utformes?

Teksten er skrevet sammen med lan Donnelly.

WASHINGTON, DC: To tredjedeler av alle afrikanere har ikke blitt vaksinert mot COVID-19. Det er åpenbart at det globale regimet for pandemiberedskap og -respons (PPR) fortsatt er svært mangelfullt finansiert og mangler robuste og effektive systemer for forsyning av vaksiner.

Samarbeidsplattformen til Verdens helseorganisasjon — Access to COVID-19 Tools Accelerator (ACT-A) — har til en viss grad bidratt til å redusere de enorme forskjellene i tilgang på tester, behandling og vaksiner. Men ACT-A mangler pengestøtten som kreves for å gi tilstrekkelig med hjelp til lavinntektsland.

Et nytt virus eller annen sykdomsfremkallende organisme vil før eller senere dukke opp.

Vitenskapelig og økonomisk forskning har vist at en framtidig luftbåren pandemi kan ta livet av millioner av mennesker og skape økonomisk kaos, spesielt med tanke på utviklingen i årene framover preget av økt urbanisering og tiltagende klimaendringer.

Et nytt virus eller annen sykdomsfremkallende organisme vil før eller senere dukke opp. Og når det skjer, kan det i verste fall utgjøre en eksistensiell fare for menneskeheten. I likhet med kampen mot global oppvarming, er kostnadene ved ikke å gjøre noe langt større en kostnadene ved å iverksette tiltak.

I oktober i fjor ga det italienske G20-presidentskapet ut et veikart for pandemiberedskap og -respons (PPR). Målet er å sørge for at vi er bedre forberedt på den neste globale helseutfordringen. I dagene framover vil G20-landenes finansministre og sentralbanksjefer få en progresjonsrapport fra G20-landenes ekspertgruppe for finans og helse, organet som er opprettet for å følge med på framdriften.

Et avgjørende neste steg er å opprette et effektivt og godt finansiert finansformidlingsfond (FIF). Ifølge beregninger fra Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er det et årlig finansieringsgap på minst 10,5 milliarder dollar for pandemiberedskap og -respons.

Det er ingen god grunn til at G20-landene ikke skulle klare å komme opp med ytterligere 10,5 milliarder dollar i året.

Vi bør anse dette som et absolutt minstebeløp med tanke på hvor mye som ytterligere kreves hvert år for å støtte opp om rettferdig tilgang til vaksiner, testing og behandling, virusovervåking, forskning og utvikling, produksjon og helseinfrastruktur.

Det er ingen god grunn til at G20-landene ikke skulle klare å komme opp med ytterligere 10,5 milliarder dollar i året. Det er bare en bitte liten brøkdel av de tusener av milliarder av dollar som har blitt brukt på å dempe virkningene av den pågående pandemien — for ikke å nevne de mange tusen milliardene som ville ha gått tapt dersom det skulle komme en ny global helsekrise.

Men for å lykkes, må fondet (FIF) også oppfylle fire særskilte betingelser. For det første, bør det ikke finansieres gjennom sporadiske løfter og utspill for å fylle på mer penger nå og da, siden dette gir for lite forutsigbarhet. I stedet må de ulike landenes myndigheter enes om å stille de første fem årenes finansiering til rådighet på forskudd, samtidig som de gjør grep for å bygge sine finansielle FIF-forpliktelser inn i sine årlige budsjetter.

Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt.

Dette oppstartsfondet bør fremme innovative og ulike finansieringsmekanismer som kan gire opp fondets investeringer. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Myndigheter, utviklingsbanker, filantroper og bedrifter er allerede i ferd med å inngå nye partnerskap for å oppnå målet om netto nullutslipp. G20-ledere bør opprette en ekspertgruppe som kan finne fram til beste praksis fra grønne finansieringsmodeller som i sin tur kan anvendes for investeringer i pandemiberedskap og -respons.

Og fordi lav- og mellominntektsland har større budsjettbegrensninger, bør alle ekstra investeringer de gjør i folkehelse og PPR-systemer anses som naturalia-bidrag til FIF (gitt at bidragene er i overensstemmelse med fondets formål).

For det andre, bør det knyttes en evalueringsmekanisme til fondet basert på felles måleparametre for en investerings sosioøkonomiske virkninger. Dette for å sikre effektiv bruk av disse nye ressursene. Enhver mekanisme som tas i bruk må gjøre giverne trygge på at deres langsiktige finansielle forpliktelser (overfor fondet) gir en målbar avkastning.

For det tredje, må vi sørge for at finansieringen av fondet ikke undergraver tiltak som er iverksatt for å håndtere andre akutte folkehelseutfordringer. Bidragene fra høyinntektsland må komme i tillegg til eksisterende bistand for å sikre at FIF ikke «stjeler» midler fra støtte som allerede blir gitt.

Et velutformet og fullt finansiert PPR-fond er et avgjørende steg i retning av å realisere WHOs oppdrag om helse for alle.

For det fjerde: Som slutterklæringen fra G20-møtet i Roma i oktober i fjor slår fast, må målet med fondet være allmenn tilgang og inkluderende styring for å sørge for legitimitet i lav- og mellominntektsland. F.eks. bør farmasøytisk innovasjon og produksjon styres i henhold til prinsippet om kollektiv intelligens, som tilsier at den underliggende kunnskapen skal deles i størst mulig grad.

FIF må bevege seg bort fra et utdatert og urettferdig giver-mottaker-rammeverk. Representasjon innen fondets formelle styringsstruktur må fordeles likt på tvers av høy-, mellom- og lavinntektsland. Det bør også være en kjerne av globale og regionale implementeringsinstitusjoner, som Verdens helseorganisasjon (WHO) og det afrikanske senteret for sykdomsbekjempelse (Africa CDC). Og uavhengige eksperter fra ulike deler av samfunnet bør også være representert.

For å unngå byråkratiske konflikter mellom ulike globale styringsorganer, bør Verdensbanken påta seg vertskapet for FIF. Og Verdens helseorganisasjon bør spille en ledende rolle i strategiutvikling og implementering. Samtidig må begge organisasjoner erkjenne at den beste måten å bygge ekspertise og kapasitet på, er å oppfordre til bredest mulig engasjement blant alle berørte parter (interessenter) i fullt transparente partnerskap.

Hvis koronapandemien har vist oss noe, er det at vi trenger en radikal ny retning.

Årets indonesiske G20-presidentskap må sørge for at FIF blir satt ut i livet. Men først må de som møtes denne måneden under vårsamlingene til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet enes om finansiering og konstruksjon og sørge for at FIF oppfyller de fire betingelsene som er skissert over.

Hvis koronapandemien har vist oss noe, er det at vi trenger en radikal ny retning. Et velutformet og fullt finansiert PPR-fond er et avgjørende steg i retning av å realisere WHOs oppdrag om helse for alle.

Teksten er skrevet sammen med lan Donnelly. Han er tidligere medlem av Europaparlamentet og initiativtager til og møteinnkaller for G20 Health and Development Partnership.

Copyright: Project Syndicate, 2022.
www.project-syndicate.org