Stø kurs mot ukjent farvann

Tidligere i sommer publiserte Dagsavisen et intervju med Mihalis Samolis. Han var tidligere lastebilsjåfør, men ble arbeidsledig da lastebilen ble stjålet, omtrent da finanskrisa rammet Hellas. Uten inntekt var det vrient å betale husleia.

De siste seks årene har han derfor vært hjemløs, solgt gatemagasinet Shedia og vist turister rundt i «det ukjente Athen». Hellas er blant landene i EU med størst innslag av folk uten et hjem å komme hjem til.

Mihalis har milde ansiktstrekk. Velartikulert og dannet. Over gjennomsnittet god i engelsk. Velkledd og vannkjemmet, selv med caps. Som om han tviholder på verdigheten i en tid der flere sterke aktører har forsøkt å bryte den ned. Hvordan jeg vet det? Fordi den britiske kanalen Channel 4 leste Dagsavisen (sånn må det ha vært) og bestemte seg for å lage et langt innslag om ham nå etter sommeren.

Pensjonene er blitt redusert over et dusin ganger de siste årene.

Den aktuelle knaggen er at Hellas har kommet seg gjennom det brutale innstrammingsprogrammet EU og IMF innførte i mai 2010 på grunn av lengre tids uvøren pengebruk. Programmet ble avsluttet sist mandag, akkompagnert av pauker og basuner fra regjeringshold i Hellas og avmålt brumming fra EU. Gjelda er ikke borte. Den skal nedbetales i generasjoner. Strengt, men rettferdig overvåket av Brussel.

Mihalis har ikke merket forandringen. Han er fortsatt hjemløs. En 61 år gammel mann, selv om han ser ut som en koselig bestefar, får ikke jobb i dagens arbeidsløse Hellas. Derfor må han ofte besøke en av de 18 kommunale suppekjøkkenene som er plassert rundt i byen, for å få et varmt måltid med en brødbit til.

Økningen er så betydelig at selgere har sluttet fordi den nye prisen har skremt vekk de gamle kundene.

Ved suppekjøkkenene møter han også folk med leilighet og noe inntekt, som likevel ikke har råd til mat etter at strømregningene er betalt. Pensjonene er blitt redusert over et dusin ganger de siste årene. Gjennomsnittslønna i Hellas er på 700 euro i måneden. De fleste som har feriert i Athen eller på Naxos, vet at prisene i butikker og på restauranter ikke er tilpasset et så lavt lønnsnivå.

Finanskrisa har rammet middelklassen hardt. De siste åtte årene har en av tre forretninger i Hellas – de fleste små, familiedrevne selskaper – gått konkurs. Det er mange individuelle skjebner: Far, mor, to barn. Men enkeltskjebnene forplanter seg. For når hjørnesteinsbedriftene klapper igjen regnskapsheftet for godt, har de unge ingen steder å henvende seg når de skal få sin første jobb.

Ungdomsledigheten er på nærmere 50 prosent. Ikke rart de mest ressurssterke søker lykken i Storbritannia eller Tyskland. 180 000 ferdigutdannede har reist ut siden 2010, og undersøkelser viser at 76 prosent av tenåringene vurderer å studere eller jobbe utenlands.

En av Nederlands større, seriøse aviser, Trouw, plasserte Mihalis på forsiden i forrige uke. Der kunne Mihalis fortelle at innstrammingen egentlig nettopp hadde begynt. På grunn av økte skatter og avgifter, hadde prisen på gatemagasinet Shedia måttet øke fra 3 til 4 euro. Økningen er så betydelig at selgere har sluttet fordi den nye prisen har skremt vekk de gamle kundene.

Partiet har sunket som en stein på meningsmålingene.

Så egentlig er ingenting forandret. Men ifølge statsminister Alexis Tsipras ble alt forandret sist mandag. I en tv-sendt metaforbonanza av en tale, sammenlignet han de siste åtte årene med Odyssevs strabasiøse, ti år lange seilas fra Troja-krigen hjem til sitt elskede Ithaka, gjengitt i Homers berømte epos «Odysseen». Hvor han holdt talen? På øya Ithaka, naturligvis.

Dette er begynnelsen på en ny æra, sa Tsipras. Hellas har tatt tilbake retten til å bestemme egen framtid, føyde han til. Før han anklaget tidligere partifeller for å ha hoppet over bord og for å være redd for bølgene, fordi de har forlatt SYRIZA og stiftet egne partier (men hvor lurt er det egentlig å hoppe over bord hvis du er redd for bølgene?).

Tsipras er selv i hardt vær, ikke minst etter den skandaløse håndteringen av skogbrannene i Mati utenfor Athen i juli, og det er tvilsomt om han overlever neste års valg. Partiet har sunket som en stein på meningsmålingene. Og det er like tvilsomt om det hjelper å bytte ut radikale SYRIZA med konservative Nytt demokrati. SYRIZA gikk til valg i 2015 på at partiet skulle rive i stykker EU-avtalen. De ordene måtte Tsipras spise opp. Statsministeren har den fineste lugaren på skuta, men Angela Merkel har begge henda på roret.

Det ligger ikke an til at de skal få det noe bedre framover heller.

Ikke hør på meg, lytt til Mihalis. På elektronisk forespørsel svarer han konsist på spørsmålet: Kommer noe til forandre seg? «Ifølge meg er svaret nei». Hvorfor ikke? «De snakker bare om tall, og det er helt kinesisk for meg».

For å oversette fra kantonesisk til nygresk: Krisa i Hellas handler ikke om bailout eller Brussel, den handler om vanlige folk som har fått det ekstremt vanskelig. Det ligger ikke an til at de skal få det noe bedre framover heller, til det er ringvirkningene for omfattende. Imens kan de finne trøst i avslutningsreplikken til Mihalis i sommerens intervju:

«Gjør de tingene som gjør dere lykkelige. Gjør ting som er til hjelp for andre. Gjør ting som kombinerer disse to. Og gjør det nå snarere enn senere. Man trenger ikke mye for å være lykkelig. Lykken er her og nå.»

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 27/8-2018)