Det finnes fiendebilder i alle religioner

«Oppstandelsens øyeblikk vil ikke komme før dere bekjemper jødene. Jøden vil gjemme seg bak steiner eller trær. Så skal steinene eller trærne rope: “Å, muslim, Allahs tjener, det er en jøde bak meg, kom og drep han.» Stormuftien av Jerusalem siterte en Hadith, et vers fra den tidlige muslimske tradisjon. Han deltok på en Fatah-konferanse i 2012. Det førte til sterke reaksjoner, fra israelske politikere og religiøse ledere, og fra internasjonale politikere og vår egen utenriksminister. De oppfattet dette som oppfordring til terror.

Det var terroraksjonene i London og Manchester som fikk meg til å huske denne episoden. Jeg ble involvert i saken på grunn av mitt arbeid med jødiske, kristne og muslimske ledere i Jerusalem, og kjenner Stormuftien som en from og vennligsinnet mann. «Verset handler om endetiden,» sa en annen muslimsk teolog da jeg ba om råd, «men vi er ikke i de siste tider.» Han kunne ha lagt til at verset også reflekterte stridigheter mellom muslimske og jødiske stammer på den arabiske halvøy i profetens tid.

I Koranen, Hadithene, Bibelen, og de fleste hellige skrifter, finnes fiendebilder.

Stormuftien skjønte etter hvert at han hadde forårsaket mye oppstyr, mente seg misforstått, og sa at «han ønsker ikke å drepe noen, heller ikke jøder.» Han kunne ha lagt til det Koranen sier om hvis du dreper et menneske, dreper du hele menneskeheten. Da hadde han fått frem at en religiøs tradisjon stort sett ikke er entydig.

I Koranen, Hadithene, Bibelen, og de fleste hellige skrifter, finnes fiendebilder. De fineste og frommeste deler av hellige skrifter er ofte fulgt av ønsker om drap og ødeleggelse av fiender. Slike ønsker kan letes opp og brukes nærmest i en hvilken som helst konflikt. Terrorister gjør det. Derfor er det en sammenheng mellom religion og terror, slik det ofte også er sammenheng mellom terror og en ikke-religiøs ideologi.

Akkurat nå er Vesten og Midtøsten mest utsatt for islamistisk terror, eller terror som søker sin begrunnelse i Islam. Kristne, shia-muslimer og muslimer som ikke deler islamistenes religionsforståelse, er vantro som kan drepes. Islamistene søker støtte i Koranen og muslimsk tradisjon for å handle som de gjør. Der finner de begrunnelser for å identifisere og ta livet av vantro fiender.

Religion er alltid tolket religion.

Mange sier dette er misbruk av religion, og i dette tilfelle av Islam. Men, det er ikke så enkelt. Religion er alltid tolket religion. Det gjelder også for muslimer, jøder eller kristne som mener at Koranen eller Bibelen er ufeilbarlig og diktert av Gud selv. Religiøse terrorister tolker sine hellige skrifter ut fra motsetningen mellom tro og vantro, mellom gudløse og gudstroende, eller mellom onde og gode.

«Jeg tror ikke at Mosebøkene ble skrevet av Moses,» sa jeg ved en annen anledning, og ble svært overrasket da en anerkjent muslimsk teolog ble sint – på meg. Han mente jeg undergravet tilliten til Bibelen. Jeg svarte at jeg vanskelig kan tenke meg at Moses skrev om sin egen død, og at Mosebøkene er redigert sammen av skrifter fra ulike tider. Akkurat der og da gjorde ikke det saken bedre – snarere tvert imot.

Jeg tok det for gitt at den muslimske teologen hadde lært det samme som meg, at også hellige skrifter må leses med et blikk for de historiske omstendigheter som fantes da de ble skrevet: At ett skrift kan ha flere forfattere, som levde til ulike tider – slik det for eksempel er med Mosebøkene. At skriftene skulle ivareta ulike anliggender – slik for eksempel Bibelens første skapelsesberetninger er opptatt av at det skal være orden i skapelsesprosessen: De ulike deler av skaperverket ble til på seks dager og slutter med skapelsen av mennesket.

Deretter kom hviledagen som igjen begrunner helligdagsbudet (- eller var det omvendt?). Den andre skapelsesfortellingen er opptatt av menneskets plass og rolle i skaperverket, og begynner med skapelsen av mennesket. Men, ikke minst, har vår egen erfaring og tro stor betydning for hvordan vi tolker hellige skrifter.

Stormuftien brukte verset fra den hellige tradisjon i en situasjon hvor det kunne forståes som et utsagn om forholdet mellom muslimske palestinere og israelske jøder. Jeg vet ikke om han ønsket det slik. Han skjønte for sent at han feilberegnet virkningen av sitatet. Jeg har sett både jødiske og kristne ledere som bruker sitater fra sin egen, hellige skrift på samme måte.

I Abrahamsmoskéen i Hebron er kulehullene godt synlige etter at legen Baruch Goldstein i 1994 tok med seg maskingeværet sitt inn i moskéen og drepte 29 bedende muslimer. Yigal Amir drepte statsminister Rabin. Både Goldstein og Amir var dypt religiøse.

Endimensjonale forklaringer på terror er farlige.

Det er aldri lett å avgjøre om terrorister bruker religion eller hellige skrifter for å legitimere handlinger de uansett ville utført, eller om de først leser skriftene og ut fra det tenker at terror er den logiske konsekvens. Kom høna eller egget først. Både islamistisk og annen terror kan skyldes Islam, eller en annen ideologi. Det kan handle om psykisk forvirrede personer, fattigdom, en vanskelig oppvekst, eller utenforskap. Men det kan også skyldes et helt bevisst valg med religiøs eller annen begrunnelse. Endimensjonale forklaringer på terror er farlige. Terrorister er forskjellige, og alle mennesker er mer komplekse enn vi ofte liker å tro.

Likevel, vi vet at noen bruker religion som begrunnelse for terror. I tillegg til andre terrorforebyggende tiltak, må potensielle terrorister også møtes med religiøse argumenter. Jeg tror ikke Stormuftien mente å begrunne vold og terror, men han valgte en språkbruk som andre bruker til å begrunne vold og terror. Det er språkbruk og tenkemåte som finnes i hellige skrifter i mange religioner. Nettopp derfor har religiøse ledere ansvar for å undervise troende i kritisk omgang med Koranen, Bibelen, og andre hellige skrifter.

De har et samfunnsoppdrag – ikke bare et oppdrag innen sitt eget trossamfunn.

Religionssamtaler er hjelp til å se seg selv og sin religion utenfra, hjelp til kritisk omgang med egne religiøse skrifter, samtidig som de kan bidra til å mobilisere de elementer i egen tro som fremmer fred og respekt for andres tro og livssyn. Myndighetene bør på sin side anerkjenne at religionsdialog kan være et terrorforebyggende tiltak. De bør også legge til rette for nasjonal og tverr-religiøs undervisning av religiøse ledere. De må lære at de har et samfunnsoppdrag – ikke bare et oppdrag innen sitt eget trossamfunn.

Økt bevæpning av politiet, økt sikkerhet, og økt overvåkning – alt slikt er nødvendig for å forhindre terror, men det er ikke tiltak som forebygger terror. Et samfunn preget av tillit, frihet, likhet, åpenhet og gode muligheter til utdannelse og arbeid, er det viktigste terrorforebyggende tiltak. Religiøse ledere og medlemmer i alle tros- og livssynssamfunn har ansvar for å fremme slike verdier og på den måten bidra til å bygge et godt samfunn.