Med ingeniøren bak Brooklyn Bridge og Oslo Filharmonien. Mot Stalin, Hitler og klimakatastrofen.
Halvor F. Tretvoll har oppsummert partilederforedragene for deg! Her finner du de andre foredragene: Istedenfor en valgomat.
Ifølge Trine Skei Grande er demokratiet en prosess. Det er det beste vi har, men det kan alltid bli bedre. Grandes mål er utvikle det gjennom å bygge kyndige borgere med skolepolitikk og kultur. Det er demokratiets grunnmur.
Venstrelederen er samtidig dypt urolig over at demokratiet har havnet under press fra busemenn som Viktor Orban og Vladimir Putin.
Etter tidligere å ha trodd at en liberal verdensorden, der målet var å få grensene til å forsvinne, var et felles politisk tankegods, har Venstre-lederen kommet til å frykte at demokratiet skal forvitre. Mot dette vil hun plukke opp hansken. Den har tre fingre: skole, dannelse og rettigheter.
Kjernen i det liberale klimaengasjementet er at vi ikke i dag kan ta oss friheter som innskrenker frihetene til kommende generasjoner. Grande er samtidig skeptisk til å innskrenke folks friheter i dag, for slik å løse krisen.
Istedenfor må politikken sørge for at det alltid finnes et grønt alternativ når folk tar sine valg, og at det grønne alternativet smaker bedre, er billigere eller mye kulere. Dette er, ifølge Grande, den liberale løsningen. Det er «en klimapolitikk som setter individet først».
Om det vil få teknologiutviklingen til å gå fort nok og omleggingen av økonomien til å være dyptgripende nok, må man nesten bare håpe på, for Grande sier ikke så mye om hva man bør gjøre dersom subsidier, teknologi og grønne gründere blir for spakt. Alternativet er imidlertid fryktinngytende: Får man ikke til en ambisiøs global klimapolitikk, blir krisen total eller demokratiet borte.
Nøyaktig hvordan klimaløsningene skal komme på plass er det vanskeligere å si noe om. For venstrelederen er framtida preget av en svært kompleks, nærmest uoverskuelig, men likevel nødvendig overgang til en ny, sirkulær økonomi. Hun vil ikke gå i den fella som ingeniøren bak Brooklyn Bridge gikk i da folk lurte på hvorfor brua var så stor: «I framtida vil alle på Manhattan eie sin egen hest», svarte han.
Noe ser Grande likevel når hun kikker inn i krystallkula: Et større mangfold av livsformer, kanskje noen helt internettfrie kommuner, for eksempel. Og andre som er totalt påkoblet. Poenget er å gi folk større frihet til å leve ulike liv, uten at denne friheten plutselig stopper opp et sted i nær framtid.
Mangfoldet skal komme nedenfra, organisk, med Grande som gartner. Først og fremst vil hun skape dannede mennesker. For Grande handler begrepet ikke om «hatt og sjakett» (hva nå det egentlig er), eller om at man nødvendigvis skal like opera. Snarere handler det om å ha kunnskaper nok til å «kunne forklare hvorfor man ikke liker opera».
Hvis alle kan det, blir Trine Skei Grande fornøyd. Så er spørsmålet om det vil være nok til å redde kloden.
Hør hele foredraget hos NRK her.
Kommentarer