Med Henrik Wergeland, bunadsgeriljaen og konsesjonslovene. Mot Johan Sebastian Welhaven, embetsmannsveldet, samt kineserne som vil slå kloa i naturressursene våre.
Halvor F. Tretvoll har oppsummert partilederforedragene for deg! Her finner du de andre foredragene: Istedenfor en valgomat.
Historien er vår viktigste kilde til innsikt i hva framtida vil bringe, ifølge Trygve Slagsvold Vedum. Han har lest mye historie. I hans verden er det de samme konfliktene som utspiller seg igjen og igjen på tvers av århundrene.
For Senterpartiet er nasjonalstaten rammen for det historiske dramaet. Det nasjonale prosjektet er kjernen i Vedums syn på verden. Det strekker seg helt fra Utsira til Trysil, fra Lindesnes til Vardø. Men kanskje ikke så mye lenger?
Henrik Wergeland gjorde den norske nasjonalismen inkluderende og bidro samtidig i kampen for et styrket folkestyre gjennom formannskapslovene på 1830-tallet. I dag vil Vedum kjempe den samme kampen om igjen.
Slik Wergeland sto mot Johan Sebastian Welhaven, ser han på Senterpartiet som folkestyrets fremste forsvarsverk mot teknokrater og byråkrater i Oslo og Brussel. Det er partiets grunnleggende prosjekt: «Hvem er det som vet best? Mener vi at noen utvalgte vet bedre enn andre, eller mener vi at summen av alle folk er det beste svaret?»
Her er senterpartilederen aldri i tvil. Før folkesuvereniteten hadde vi fyrstesuverenitet, sier han. I dag er vi i ferd med å erstatte folkesuvereniteten med en byråkratisuverenitet, som skyldes sentralisering, stadig hyppigere bruk av foretaksmodeller og overføring av makt til EU.
Det er, tror Vedum, dette som gjør folk så rasende for tida. De møter ansiktsløse maktmennesker som fatter beslutninger over hodene deres, uten at de kan nå fram til dem eller stemme dem ut av sine verv i valg. Om det nå gjelder høyskolen på Nesna, flyplassen på Andøya eller politireformen; i disse sakene, og flere til, er det foretaksstyrer, embetsmenn, direktorater, som fatter beslutningene. Det er dem Vedum vil kue.
Det er også historien som gir Senterpartiet svar på spørsmålet om hva vi skal leve av i framtida. Du gjettet det sikkert: Det samme som vi levde av før, altså naturressursene våre. Disse vil Vedum helst ikke dele med andre.
Slik konsesjonslovene fra begynnelsen av 1900-tallet sikret norsk eierskap over fossefallene, fisken og skogen, og vi på 60-tallet sikret at oljen skulle komme hele landet til gode, må vi i framtida, i det vi står foran store samfunnsendringer, sørge for at det samme skjer igjen.
Hvis ikke kommer nemlig kineserne og kjøper opp alt sammen, frykter Vedum. Eller så tar EU det. Dette er kreftene som truer alt det vi har kjært i Norge. Derfor må kringvernet opp.
Mellom en rekke nokså pussige anekdoter tegner Vedum et skrekkscenario som vil inntreffe dersom vi slipper andre til: I et Norge uten et sterkt Senterparti vil folkestyret forvitre, mens foretaksstyrene blomstrer. Kineserne vil sitte på arvesølvet vårt, mens EU tar all den billige strømmen, den som kunne vært vårt fremste konkurransefortrinn.
I et slikt Norge vil sentraliseringen fortsette, og landet til slutt ende opp som Sverige: Nesten folketomt utenfor de store byene.
Det vil Trygve Slagsvold Vedum gjøre sitt aller ytterste for å forhindre.
Hør hele foredraget hos NRK her.
Kommentarer