Trumps favoritt

Forrige uke var jeg i Washington. På alle møtene vi var på, kom det samme spørsmålet: «Hvordan er det å komme fra Trumps favorittland?». Noen tok det opp med en gang, mens andre ventet litt ut i møtet til vi hadde blitt varmere i trøya.

Trumps begeistring for Norge og den norske statsministeren, har ikke gått upåaktet hen. Her hjemme har det i hovedsak blitt rapportert som en positiv ting at tonen var så god, og at Trump og Erna kom så godt overens. Men er det udelt positivt?

De høflige amerikanerne vi møtte formidlet forsiktig, men likevel tydelig, at grunnen til at Trump liker Norge, er at vi er rike, i all hovedsak hvite og har blant de strengeste reglene for innvandring i Europa. Noen av dem vi traff hadde fått med seg Sylvi Listhaugs famøse bad i oransje overlevelsesdrakt i Middelhavet (hvor hun kjente på hvordan det var å være flyktning), og den samme Listhaug ble nylig presentert i New York Times som Europas svar på Trump. Dette vet også president Trump.

Som Trump sa det: Norge er vår beste kunde.

Erna Solberg har jo etter hvert god erfaring med å omgås og samarbeide med høyrepopulister. Hun har også vist ved mange anledninger at hun trekker på skuldrene når hennes regjeringspartner gjør ting mange av oss finner problematisk. Eksemplene er mange:

Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari hevdet nylig at tradisjonelle medier er de største produsentene av såkalte «fake news». Tidligere justisminister Anders Anundsen brant aviser han ikke likte, og avtroppende justisminister Per-Willy Amundsen vil boikotte Nord-Norges største avis. Justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsens støtte til borgerverngruppa Soldiers of Odin (med bånd til nynazistiske miljøer) og stortingsrepresentant Ulf Leirstein støtte til Trumps innreiseforbud mot mennesker fra utvalgte muslimske land, viser hvilke holdninger Frp har rom for.

Selv om Frp sitter i regjeringen, tar statsminister Solberg ofte ikke ansvar for noe av dette. Stort sett kommenterer hun det ikke, og hvis hun tvinges til å svare, sier hun som regel at hun ville valgte andre ord. Det er kanskje denne usedvanlig pragmatiske tilnærmingen som gjør at hun ikke synes det er så problematisk at Trump er åpent rasistisk, kvinnediskriminerende og fører en daglig krig mot pressefrihet. Tvert imot sa Erna etter møtet at Trump var en «normal mann med sans for humor» .

På flere områder har vi et tett samarbeid med USA. På forsvar er USA vår viktigste allierte, og de store norske våpenkjøpene fra amerikanske selskaper bidrar til å holde relasjonen god. Som Trump sa det: Norge er vår beste kunde.

Reaksjonen vi fikk i USA ga meg nye refleksjoner rundt Erna Solbergs besøk.

For et lite land som Norge, er det klart at vi ikke kan ta opp alt som er vanskelig alltid, og forholdet til USA er viktig. Men det finnes nyanser og ulike muligheter i slike møter. Mange andre lands ledere har vært veldig mye tydeligere enn Erna Solberg i møte med Trump:

Angela Merkels besøk i Det hvite hus ble direkte utrivelig. Emmanuel Macron har også vært tydelig på at han er uenig med Trump i mye, og omtaler deres forhold som «svært direkte». Under sitt første møte med Trump, understreket britenes statsminister Theresa May at de to er og vil være uenige i saker og politiske spørsmål. Og nylig, på World Economic Forum, har flere afrikanske ledere oppfordret andre land til å boikotte møter med Trump, blant annet fordi han kaller afrikanske og latinamerikanske land for «drittland».

Reaksjonen vi fikk i USA ga meg nye refleksjoner rundt Erna Solbergs besøk. Er det virkelig så stas at Trump er så begeistret for Norge? USA er vår viktigste allierte, og Norge er en god kunde av USA. Selvsagt er vi tjent med en god relasjon. Men resten av verden legger merke til at vi gjennom statsministeren vår soler oss i glansen av en ustabil leder med totalitære trekk. Det er heller ikke en heldig strategisk posisjon.