Sosialdemokratene går fra krise til krise. Men massedemonstrasjoner i Berlin, og forsøket på å lage en ny samlingsbevegelse på venstresiden, viser at engasjementet fortsatt er mulig å finne.
Helt siden Martin Schulz-toget bråstoppet sommeren 2017, først ved tre delstatsvalg, deretter ved forbundsdagsvalget 24. september, har pilene pekt kompromissløst nedover for de tyske sosialdemokratene. På tross av et elendig valgresultat ble SPD dratt inn i en ny regjeringskoalisjon anført av Angela Merkel og kristendemokratene i CDU.
Det siste valget i den sørtyske delstaten Bayern ble som ventet et voldsomt nederlag for de en gang så stolte sosialdemokratene i Tysklands eldste parti. 9,7 % av stemmene, som innebærer en nedgang på hele 10,9 prosentpoeng, er et av sosialdemokratenes dårligste valgresultater siden andre verdenskrig.
Resultatet fra Bayern demonstrerer nok en gang at noe må gjøres dersom SPD ønsker å redde sitt eget skinn. Spørsmålet partiet må besvare er hva som må endres, politikken eller politikerne?
Nye fjes har ikke gitt resultater
Etter forbundsdagsvalget for litt over ett år siden gjorde Martin Schulz det klart at SPD ikke skulle være med i nok en regjering ledet av Angela Merkel.
Sonderingene til et såkalt Jamaica-samarbeid (Merkels kristendemokrater i samarbeid med de grønne og de liberale) havarerte. Da følte sosialdemokratene seg likevel forpliktet til å ta ansvar, og inngikk nok et blokkoverskridende samarbeid som juniorpartner for Merkel.
Forhandlingene mellom CDU og SPD var så krevende at partileder Schulz valgte å trekke seg.
Forhandlingene mellom CDU og SPD var så krevende at partileder Schulz valgte å trekke seg. Samtidig la SPD-ledelsen frem en utspekulert plan som skulle få SPD til å fremstå som både i opposisjon og posisjon.
Hamburgs store sønn Olaf Scholz fikk ansvaret som visekansler og finansminister, og med det rollen som SPDs mann i regjeringen. På den andre siden ble hardtsparkende Andrea Nahles valgt til partiets leder (første kvinnelige leder noensinne), med oppgave om å utfordre Merkel og CDU fra forbundsdagsbenken.
Syv måneder inn i det nye regjeringssamarbeidet ser det overhodet ikke ut som om planen har fungert. Scholz har ikke klart å reformere finanspolitikken. Forrige finansminister Wolfgang Schäubles (CDU) doktrine om å ikke investere mer enn Tyskland tjener ble opprettholdt i statsbudsjettet.
Svært lite er gjort med både boligproblematikk, trygdeytelser og fattigdom.
Svært lite er gjort med både boligproblematikk, trygdeytelser og fattigdom. Diesel-krisen er en enda en svulst hverken Nahles og Scholz har klart å operere vekk. På toppen av det hele klarte de ikke å kvitte seg med lederen for etterretningstjenesten, Hans-Georg Maassen, som først lovet.
Siste meningsmålinger gjennomført av INSA gir SPD bare 15 % oppslutning dersom det skulle vært forbundsdagsvalg i dag. Det er hele fem prosentpoeng svakere enn ved valget i 2017. Prosjektet Nahles pluss Scholz er foreløpig svært langt fra vellykket.
Stort potensial på venstresiden
Lørdag 13. oktober tok 250 000 mennesker til gatene i Berlin for å demonstrere for et solidarisk samfunn, mot de splittende kreftene som har kapret en større og større del av ordskiftet ytterst til høyre, senest ved de voldelige demonstrasjonene i Chemnitz i slutten av august.
Mange har fått mer enn nok av kreftene ytterst til høyre, og ønsker et inkluderende og sosialt alternativ til venstre for midten.
Demonstrasjonene kan tas til inntekt for at engasjementet til venstre for midten fortsatt er formidabelt. Mange har fått mer enn nok av kreftene ytterst til høyre, og ønsker et inkluderende og sosialt alternativ til venstre for midten.
Tidligere i høst ble også samlingsbevegelsen ”Aufstehen” grunnlagt. Organisasjonen er ikke offisielt et parti, men blir av mange tolket som et forsøk på å lage venstresidens En Marche i Tyskland. Bevegelsen har fått omfattende medieomtale de siste ukene, også mye på grunn av deres kontroversielle grunnlegger Sahra Wagenknecht, som leder forbundsdagsfraksjonen til sosialistiske Die Linke.
Det spørs om Wagenknecht er det riktige ansiktet utad. Likevel er initiativet, med 60 000 likes på Facebook, nok et tegn på et latent engasjement på venstresiden, som SPD på ingen måte har klart å utnytte.
Velgerflukten fra SPD til de grønne var betydelig.
Søndag gjorde miljøpartiet Die Grünen et brakvalg i Bayern. Partiet samarbeider med både CDU og SPD i andre delstater. Velgerflukten fra SPD til de grønne var betydelig. Det understreker utfordringene innad i det sosialdemokratiske partiet, samt potensialet som fortsatt ligger på venstresiden i den tyske politikken.
Valg i Hessen setter utskiftninger på pause
På søndag avholdes valg i delstaten Hessen, hvor meningsmålinger viser at SPD ligger langt bedre an enn på de nasjonale målingene (23 % mot CDUs 29 %). Under ledelse av godt likte Thorsten Schäfer-Gümbel er det i alle fall en teoretisk mulighet for at sosialdemokratene kan vinne valget, noe som ville vært en enorm seier også for pressede Nahles og Scholz.
Den teoretiske muligheten sørger for at svært få innad i partiet har ytret et ønske om at ledelsen må byttes ut allerede nå. Tanken er at kandidatene i Hessen fortjener ro til å dra i land seieren. Selv en av storkoalisjonens sjefskritikere, lederen for ungdomsorganisasjonen til SPD, Kevin Kühnert, er tilbakeholden med å kritisere den nasjonale partiledelsen i forkant av delstatsvalget 28. oktober.
Mange tviler likevel på på SPD-seier i Hessen. Dersom partiet nok en gang går på et knusende nederlag spørs det om nytt veivalg er tilstrekkelig. Antagelig må det bygges helt ny vei. Etter at Sigmar Gabriel, Martin Schulz, og eventuelt Olaf Scholz og Andrea Nahles har feilet, er tiden inne for noe helt nytt.
Det finnes antagelig ingen innad i SPD med tilsvarende oppslutning som Kühnert, i alle fall ikke når det gjelder hans ideer om reformasjon av partiet.
Mange har flørtet med tanken om at nettopp 29 år gamle Kevin Kühnert allerede kan være mannen for oppgaven. Det finnes antagelig ingen innad i SPD med tilsvarende oppslutning som Kühnert, i alle fall ikke når det gjelder hans ideer om reformasjon av partiet. Kühnert kan være den som har karismaen og motet til å finne potensialet som tilsynelatende fortsatt eksisterer på den tyske venstresiden.
Kommentarer