Mens vi venter på Thunberg-effekten

FORNEBU: Det er en ekstra undertone av alvor når MDG åpner landsmøtet på Fornebu fredag ettermiddag. Det samme alvoret som har fått både The Guardian og Morgenbladet siste uke til å endre ordet «klimaendring» til «klimakrise» i språknormen sin. Det er noe større enn nærmeste kommunevalg det handler om for De grønne.

Talsperson Arild Hermstad snakker om sorg over hva vi kan være i ferd med å tape, om naturopplevelser som kan komme til å se annerledes ut, eller som kan forsvinne helt. «Vi står foran et veiskille hvor frihet for alle står på spill», sier Hermstad. Une Bastholm, også talsperson, forteller om å bla i dyrebøker med datteren på ett og et halvt. Hun er bekymret for hvordan mange av dyrene framtidens foreldre peker på, og etterligner lydene til, ikke vil finnes. De vil være utryddet om ikke politikken tar grep.

Konfliktnivået på dette landsmøtet er ikke så høyt. Den kanskje vanskeligste diskusjonen, den om vindmøller på land, er ikke verre enn vindmøllediskusjonen som nå går i mange partier parallelt. Det går diskusjoner om prioriterte saker, om det er kommunene eller staten som skal betale for gratis skolemat og om hvordan man skal legge opp karbonavgiftene. Men partiet preges ikke av harde fronter som man sliter med å forene. Ikke nå.

Den vanskelige balansen for MDG på dette landsmøtet, i valgkampen til høsten og etter det, er derimot hvordan partiet skal forene det steinkullsvarte bakteppet klimakrisen og naturkrisen setter for all politikk, med engasjement og tro på at politikk virker.

I et foredrag sett to millioner ganger på plattformen TEDtalks snakker klimapsykolog Per Espen Stoknes fra BI (ja, han er også vara til Stortinget for MDG) om det han kaller apocalypse fatigue – krisetretthet. Hvordan får man til handling for klima i en situasjon der utfordringen er så omfattende? Ifølge Stoknes er vi mennesker er utstyrt med fem «murer» som gjør det vanskelig å snu et budskap om klimakrisen om til handling. En av murene er at vi har vanskelig for å ta inn over oss budskap om kriser generelt – det blir rett og slett for mye. Stoknes’ svar fra forskningen: for hver gang man snakker om krise må man snakke tre ganger om muligheten som ligger i å endre seg bort fra krisen.

I åpningstalene til talspersonene finnes det positive klimabudskap i gjennomslag for partiet lokalt. Enten det er snakk om sykkelveier og utslippskutt i Oslo eller oppdrettsstopp i Tromsø. Flere og flere oppdager at ny flatskjerm ikke gir et bedre liv, bedyrer Hermstad. Men den største grunnen til optimisme, ifølge Hermstad, er «at stadig flere unge sier at nok er nok».

I åpningen av landsmøtet får Grønn Ungdom-representanter som kommer rett fra klimastreik utenfor Stortinget stående applaus. Før talspersonene Hermstad og Bastholm slipper til, er det 14 år gamle Penelope Lea fra Miljøagentene som taler. Den første valgkampvideoen som vises handler om klimakrisa sett fra perspektivet til barn og unge. Partiet spiller på generasjonsaspektet ved klimakrisen med god grunn: De unge vil rammes i langt større grad enn de eldre av eskalerende klimaendringer. Men miljøspørsmålet er også viktigere som politisk spørsmål for unge. Her er det stemmer å hente.

På målingene går det forsiktig oppover. På snittet av stortingsmålingene for mai ligger partiet på 4,2 prosent. I høst lå partiet stabilt på rundt 3 prosent. Men det er ikke Greta Thunberg eller Penelope Lea som gir velgerskred og alarmoverskrifter. Det er det Trym Aafløy og bompengemotstanderne som gjør. Det bør få grønne politikere til å klø seg i hodet. Hvis ikke MDG skal «ta en FNB» og bli 20 %-parti her og der nå – når? Med store klimademonstrasjoner over hele Europa, nye FN-rapporter om naturødeleggelser og for første gang i norske MDGs historie: faktiske resultater å vise til fra byrådsposisjon i en stor by.

Selv uten et grønt valgskred i høstens lokalvalg, ser framtiden ganske lys ut for MDG.

I motsetning til jevnstore Rødt, som har bygd stein på stein over flere tiår, har MDG hatt en eksplosjonsartet vekst i antall lokallag og valglister bare de siste 5 årene. Kanskje er en sober målsetning å få et stødigere fotfeste i flere av de mellomstore byene, hvor det nok finnes en god del «typiske MDG-velgere» som ikke i dag stemmer på partiet, og senere sikte seg inn mot å prøve å klare sperregrensa i 2021.

Selv uten et grønt valgskred i høstens lokalvalg, ser framtiden ganske lys ut for MDG. De grønne partiene vokser over hele Europa i helgens EU-valg. Over hele verden blir folk grønnere og mer verdiliberale. Og klimastreikerne – de blir voksne en dag.