Bolsonaro er ikke immun mot “en liten forkjølelse”

Aktiv spredning og produksjon av falske nyheter, kontroversielle uttalelser og hatretorikk er selve varemerket til Brasils president Jair Bolsonaro. Kallenavnet tropenes Trump har befestet seg stadig mer, og spesielt nå, under spredningen av COVID 19, viser det seg at hans egen oppskrift på suksess: å destabilisere media parallelt med å spre desinformasjon kanskje ikke vil overleve pandemien.

Verden over setter statsapparater inn kriseberedskap i kampen mot spredningen av viruset. Samtidig har Bolsonaro brukt tiden til å mane til folkelige demonstrasjoner til støtte for han selv, håndhilse og klemme på folkemengder mens hans selv var (og er) potensielt smittet.

Bolsonaro er presidenten som vil hindre befolkningen i å se, høre og å snakke.

Akkurat nå er Bolsonaro ansvarlig for et land med over 200 millioner innbyggere, og de står foran en potensiell kollaps. Et mer illustrerende bilde på situasjonen i Brasil enn en kavete Bolsonaro som febrilsk forsøker å rette opp et munnbind under en pressekonferanse, som til slutt sklir over hans egne øyne, skal du lete lenge etter. Bolsonaro er presidenten som vil hindre befolkningen i å se, høre og å snakke.

 

Fake news i Brasil

«Trump har endret vår måte å tenke på. Strategien er å lyve så mye at folk ikke vet om du lyver», sa økonomen Joseph Stiglitz på en konferanse på OsloMet i mars 2019. Å lyve så mye at folk ikke vet at du lyver eller når du lyver, å komme med uttalelser for like etterpå å trekke dem tilbake, eller å bagatellisere medias håndtering av presidentens uttalelser, eller å lage nyhetslignende saker basert på løgn, er alle en del av pakken kalt «Fake news» i Brasil.

Falske nyheter spredt av Bolsonaro og hans egen familieklan, kalt «hat-kabinettet», i forkant av valget i 2018, er satt under etterforskning, og diskusjonen om hva som kan klassifiseres som falske nyheter har kommet i kjølvannet. Debatten har bragt fram viktige spørsmål omkring ytringsfrihet og mulig kriminalisering av journalister om falske nyheter klassifiseres som ulovlige. For hvem skal bestemme hva som er sant, løgn og delvis falskt?

Historisk har media vært konsentrert på få hender.

Å navigere i et landskap av falske nyheter kan være svært vanskelig, men blir nær umulig i et land som Brasil hvor medias historie, eierskap og rolle i samfunnet har vært og er problematisk. I Brasil startet informasjonskrigen for flere tiår siden. Medias rolle har vært omstridt, omdiskutert og kontroversielt, spesielt siden militærdiktaturet (1964-1985) og i etterkant. Historisk har media vært konsentrert på få hender. TV Globo, den største og private TV kanalen, grunnlagt under militærregimet, har alltid stått den økonomiske eliten og det konservative politiske partiapparatet nær.

Luiz Inácio Lula da Silva, Brasils tidligere president fra Arbeiderpartiet (PT), uttalte i etterkant av sin regjeringsperiode at et av hans store feilgrep var å ikke demokratisere media. Likevel har ulike nye digitale plattformer dukket opp de siste årene. Nye stemmer har tatt plass i det offentlige ordskiftet, men fremdeles er tilgangen til media ujevn. Leserskaren til de største nasjonale avisene, og de nye digitale plattformene, er marginal.

Nå er også monopolet til den gamle TV kanalen Globo, som i tiår har hatt enerett på tilgang til brasilianske hjem, brutt. Den nye informasjonskanalen heter WhatsApp, og på tross av at større media i Brasil, som avisene Folha de São Paulo og Estadão, fjerner betalingsmuren på saker om COVID 19, er det WhatsApp som sprer hurtigst og til flest mennesker.

 

Løgner om kinavirus

«(…) Alle innbyggere over 60 år som er på gata etter den 20. mars 2020, vil miste retten til pensjon på ubestemt tid. Barnebarn over 18 år vil gjøres ansvarlig og få en bot på 1045 brasilianske reales (tilsvarende en måneds minstelønn i Brasil)». «Nyheten» er spredd via WhatsApp og ligner en nyhet fra det brasilianske helsedirektoratet. Fargene og layout av nyheten, gir inntrykk av at denne er troverdig.

En annen sier: «Kina vinner tredje verdenskrig med århundrets største løgn: koronaviruset». «Nyheten» beskriver hvordan Kina bevisst har påført resten av verden en biologisk løgn, kun for å berike seg selv. Nyheten følges av en video av noe som skal være en kinesisk kvinne som spiser tre små fugleunger fra et lite reir i en hagebusk hun selv holder på å klippe ned. Motivasjonen kan vanskelig leses som noe annet enn å skape et inntrykk av at om kineserne er så sprø av de spiser levende fugleunger rett fra reiret vil de sikkert være troende til å spre et dødelig virus.

Å få tak i en smartelefon i Brasil er lettere enn å få tilgang til grunnleggende helsetilbud.

Nyhetene er absurde, og de hadde best passet inn i 90-talls magasinet En gal gal verden. I dag er innholdet i en En gal gal verden plassert inn i en kommunikasjonsapp som folk i Brasil har både ubegrenset tilgang til – og ubegrenset tilgang til å spre. Brasil ligger i verdenstoppen når det kommer til bruk av internett på telefon, men mye lenger ned når det kommer til bruk av internett gjennom datamaskin.

Å få tak i en smarttelefon i Brasil er lettere enn å få tilgang til grunnleggende helsetilbud, og de aller fleste mobilabonnementer tillater at du bruker appen selv om du ikke har penger på kortet. Det vil si at du vil alltid få en kontinuerlig nyhetsstrøm fra WhatsApp, men om du ikke har penger på kortet, kan du ikke klikke deg inn på nettsidene til seriøse medier. Da hjelper det lite at de fjerner betalingsmuren for å lese nyhetene.

 

Hat er næringen

Brasil er det landet i verden som er mest bekymret for falske nyheter. Det statistikken ikke viser er hvor bekymringen er rettet. Hvem er det folk ikke stoler på? Hvem har de tillit til? Det er nettopp her Bolsonaros farlige lek med tillit og diskreditering – lik den Trump har kjørt mot journalister i USA – blir spesielt farlig. Når media historisk i Brasil har vært privateid, og preget av politiske og økonomiske interesser, jamfør kanalen Globo, har media over tid bygd et svakt tillitsforhold til befolkningen.

Mediemangfoldet har vokst først det siste tiåret med for eksempel etableringen av El Pais (2013) og The Intercept (2016), men det er veksten i de religiøse kanalene og etterhvert den store mediegiganten Grupo Record, som utfordrer den gamle bastionen Globo. Og det er her Bolsonaro har tatt et veivalg. Han har lagt alle medier, bortsett fra de evangelistiske, som TV Record, for hat. Han angriper, ved enhver anledning, journalister som stiller kritiske spørsmål.

Selv arbeidere i det private helsevesenet sprer nyheter om at vi bare kan ta det med ro – en vaksine er underveis.

Hat har vært næringen for Bolsonaros framgang. Gjennom å plassere skyld for økonomisk krise, arbeidsledighet, kriminalitet og korrupsjon hos andre, kan han selv gå fri. Det er alltid noen andre som har skylda, enten det er media, kongressen, det forhatte Arbeiderpartiet eller det han kaller kulturmarxister (en sekkebetegnelse for omtrent alle som støtter Arbeiderpartiet). Når bolsonaristas ser mot sin president – som lukker både øyne og ører –  gjør de det samme.

Når han fekter med armene og skriker at dette er Kinas feil, dette er kommunistenes feil, blir nye falske nyheter basert på konspirasjonsteorier spredd. Selv arbeidere i det private helsevesenet sprer nyheter om at vi bare kan ta det med ro – en vaksine er underveis, en nyhet Bolsonaro har gjentatt i sine siste pressekonferanser, hvor han legger all skyld for potensiell panikk rundt COVID 19 på pressen.

 

Rikmannsvirus

Memes sprer seg like raskt som falske nyheter og akkurat nå florerer de i Brasil: «Den letteste måten å teste deg for korona i Brasil er å hoste i ansiktet på en millionær og vente på resultatet fra hans test». Viruset blir i Brasil blitt kalt rikmannsviruset. Det er i første omgang de som har vært ute og reist, og dermed hatt råd til det, som blir rammet, men når viruset sprer seg vil det ikke respektere sosiale klasser. Kutt i offentlig sektor og en korrupsjon som drenerer kommune- og delstatsøkonomien, har satt Brasil på kanten av et stup.

Brasil går nå mot vinter og i megabyen São Paulo kan gradestokken etterhvert krype ned mot under ti grader på nattestid. Den husløse delen av befolkningen har alltid vært stor, men de siste årene har den vokst hurtig og nå bor over 25 000 mennesker på gata – stort sett under bruer og tett sammenpakket i parker. Sjelden kan de oppholde seg lenge på et sted. Politikken de siste årene har vært å drive de fra skanse til skanse og parallelt bygge ned tilbud om sengeplasser og matstasjoner.

Bolsonaro fortsetter å kalle COVID 19 for en liten forkjølelse.

Om viruset skulle spre seg hos den hjemløse delen av befolkingen som mangler absolutt alt, hvor sanitære forhold er ikke-eksisterende og dopapir et uoppnåelig gode, vil den potensielt ta livet av tusenvis av mennesker. De tette bo-områdene i favelaene har også blitt trukket fram som virusbomber, og som så mange andre steder, blir det å ha hjemmekontor et klassespørsmål.

Delstatsregjeringene i Rio de Janeiro og i São Paulo har begynt å ta noen grep for å stoppe spredningen av viruset, men Bolsonaro kaller delstatenes handlinger for «kriminelle». Slik holder han liv i sine egne tilhengere som ikke vil lytte til helsefaglige råd. Bolsonaro har til nå klart å holde en viss støtte til seg selv, men hans egenkomponerte strategi; å blande falske nyheter sammen med en aggressiv tone ovenfor pressen og sine politiske motstandere, er nok ikke immun mot COVID 19.

Bolsonaro fortsetter å kalle COVID 19 for en liten forkjølelse, men parallelt med at «den lille forkjølelsen» sprer seg og tar livet av stadig flere, strømmer folk til verandaene for å ytre sin mening. Ikke primært for å klappe for helsearbeiderne, men for å gi høylytte klang som smeller mellom byens høyhus: Fora Bolsonaro – ut med Bolsonaro.