Boktips: Tore Renberg, tragisk kjærlighet og en ekstrem familie

Tore Renberg: Ingen tid å miste 

Denne boken tok meg tilbake til min egen bestemor og min egen barndom. Huset til den gamle damen var nøyaktig lik huset til min bestemor. Gamle møbler og gammeldags innredning, med ting som min bestemor satte stor pris på, og som vi andre synes var stygt og gammeldags. Boken er varm og innsiktsfull om aldring og familieforhold, som kan være krevende. Spesielt når forholdene har kommet inn i spor det er  vanskelig å komme ut av. Det kompliserte forholdet mellom mor og datter endrer seg etter som moren blir eldre og trenger hjelp, og båndene blir tettere igjen. Ingenting varer evig. Å møte ett nært familiemedlem eller venn en fast dag i uken, er opplevelser og minner som gagner alle.

 

Linda Olsson: Langsomt lukker jeg døren (2020)

Boken beskriver en rørende, vakker kjærlighetshistorie som riktignok ender tragisk. Men det er også en forsiktig optimisme. Vi blir kjent med Helga, som er illustratør, i det hun gjør opp status for sitt liv: barndommen i Stockholm alene sammen faren, årene hun bodde i Paris og Hamilton Beach, og huset hvor hovedpersonen har bodd de siste syv årene.

Nå er huset gitt bort til en mann og hans datter som hun har blitt kjent med og som trenger det mye mer enn henne selv. Når huset er overlatt reiser hun og oppsøker alle stedene som har vært viktige for henne. Hun skriver boken som en dagbok til kjæresten for å bli bedre kjent både med seg selv, selve parforholdet og kjæresten.

 

Tara Westover: Noe tapt og noe vunnet (2019)
Dette er en biografisk roman om en familie som bor i et øde fjellområde i Idaho, og som er ekstrem på mange måter. Både når det gjelder religion (foreldrene er mormonere), brutaliteten fra faren mot  hovedpersonen, og morens fornektelse av det som skjer.

Barna får ikke lov til å gå på skolen av foreldrene, de er ikke en gang registrert i noen offentlig oversikt. Planen til foreldrene var at moren skulle utdanne barna med hjelp av de få og utdaterte lærebøkene som finnes i huset, men fordi arbeid prioriteres blir det bare sporadisk. Alle i familien må bidra i farens skrapvirksomhet og i forberedelsene til den kommende undergangen som alltid er hovedfokuset.

Selv om boken er full av vold og ekstrem tankegang, er det også en historie om styrken til hovedpersonen som til slutt klarer å bryte ut og ta utdannelse. Og mot en slik bakgrunn ser man så uendelig mye tydeligere hva skolegang og kunnskap betyr for den hver enkelt av oss.