Den dagen det faktisk blir et problem at menn ikke kommer til ordet i samfunnsdebatten på bakgrunn av sitt kjønn, kan vi godt snakkes.
I et svar til min irritasjon om norsk samfunnsdebatt i Agenda Magasin, lurer sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom, Fredrik Juel Hagen, på om han skal skamme seg som medlem av gruppen «hvite, heterofile menn». Han svarer kjapt på sitt eget spørsmål, og det er ikke spesielt sjokkerende at svaret er nei.
Jeg har aldri bedt Fredrik, eller andre hvite, heterofile menn, om å holde kjeft. Dette handler ikke om enkeltytringer. At det er flere menn som ytrer seg i offentligheten enn det er kvinner, minoriteter eller ungdom, er et strukturelt problem som får store demokratiske konsekvenser. Vi mister viktige stemmer som burde høres og være med på å påvirke politikken og samfunnet.
Om man ikke ser på dette som en del av et større samfunnsproblem, syns jeg man har en litt svak makt- og samfunnsanalyse.
Dette handler utelukkende om å gi plass til flere, ikke færre, i samfunnsdebatten. Verden ser annerledes ut om man er ung minoritetskvinne enn om man er «hvit, heterofil mann som pusher 25». Da er det et problem at sistnevnte kategori tar opp mest plass i samfunnsdebatten.
Det er nemlig påfallende at av for eksempel Dagbladets 34 faste skribenter, er 22 menn og 12 kvinner. Og når en kvinne skulle finne på å påpeke det, slik Maren Celius-Blix gjorde i NRK Ytring for en tid tilbake, skrev Kjetil Rolness følgende på sin Facebook-side «Jeg syns det er søtt når en ung, lubben (rettelse:tjukk!) og kortvokst blondine fra Hamar raser mot at meningssterke menn over 30 slipper til i mediene.» Om man ikke ser på dette som en del av et større samfunnsproblem, syns jeg man har en litt svak makt- og samfunnsanalyse.
Vi ser det også i ungdomspolitikken. En opptelling av antall innlegg og taletid på ungdomspartilederdebatten på fredag, viser at det er stor forskjell på hvor lenge gutta og jentene får snakke. Man kan kanskje skylde på partistørrelse, men man kan ikke gjemme seg bak det hvis man sammenligner Senterungdommen og Frp.
Dette er to parti som ligger ganske jevnt på målingene, men formann av FpU hadde til sammen 9 innlegg og snakket i 6 minutter og 55 sekunder, mens leder av Senterungdommen holdt 4 innlegg på totalt 2 minutter og 41 sekunder. Men taletid er jo ikke alt. Dette handler også om hets og trusler, som begrenser kvinners mulighet til å delta i det offentlige ordskiftet.
Netthets mot kvinner er den største trusselen mot ytringsfriheten vi har i dag.
«Du kan jo la et «asylbarn» på 25 år bo hjemme hos deg så skal vi se hvor lang tid det går før du blir voldtatt og slått ned daglig av «asylbarnet» ditt, din gatehore? Kjøp deg en niqab og dra til Afghanistan med deg isteden, gate trash nazi hore»
Dette er et klassisk eksempel på hva som ligger i min innboks etter en debatt eller uttalelse i media. Jeg vet mange av mine kvinnelige kolleger møter det samme, og mange møter mye verre ting. Netthets mot kvinner er den største trusselen mot ytringsfriheten vi har i dag og begrenser manges mulighet til å ta plass i debatten.
Du mener det er skammelig å ikke få sine meninger vektlagt fordi du er en hvit, heterofil mann. Den dagen det faktisk blir et problem at menn ikke kommer til ordet i samfunnsdebatten på bakgrunn av sitt kjønn, kan vi godt snakkes. Du har for øvrig ingen grunn til å uroe deg for at jeg ikke dømmer deg for meningene dine, det gjør jeg absolutt.
Kommentarer