Exit solidaritet

NRK-serien «Exit» har blitt noe alle snakker om. Media er frenetisk opptatt av å finne ut om de ville festene, den omfattende dop-bruken og den nærmest obligatoriske bruken av prostituerte er riktig gjengitt. Og diskusjonene går – hva er sant, hvem er rollemodeller for karakterene og hva forteller hedonismen i seriens framstilling av finansmiljøet om samfunnet vårt.

Men hva med menneskesynet og ideologien hos hovedpersonene i serien, slik det både direkte og indirekte kommer fram? Det er det også god grunn til å se nærmere på.

I siste episode av serien forsøker nemlig den ene av rollefigurene, Jeppe Schøitt, å hvelve en høyere himmel over sitt eget og hans likesinnedes jag etter å karre til seg og forbruke størst mulig mengder av penger, status, kvinner og materielle goder. I monologen maler han et bilde av det ultimate, nyttemaksimerende mennesket.

Poenget, mine damer og herrer, er at grådighet – i mangel av et bedre ord – er bra

Genetisk grådighet

«Vi er genetisk konstruert til å være grådige (…) Det er grådigheten som skiller oss fra dyrene», sier han.

Argumentet om at grådighet er noe som er en slags naturlov for oss mennesker har manusforfatterne sannsynligvis hentet fra den beryktede «Greed is good»-talen som Michael Douglas holdt i rollen som superjappen Gordon Gekko i filmen Wall Street fra 1987:

«Poenget, mine damer og herrer, er at grådighet – i mangel av et bedre ord – er bra. Grådighet er riktig. Grådighet fungerer. Grådighet klargjør, skjærer gjennom og fanger essensen av den evolusjonære ånd.»

Gjennom å vise til evolusjon og naturlover søker rollefigurene å legitimere sin egen oppførsel. På samme måte som orgiene og den maniske opptattheten av de siste, dyreste merkevarene har en rot i virkeligheten, er forsøkene på å gjøre grådighet og egeninteresse til dyder noe vi kjenner fra samfunnsdebatten.

 

Naturen høyre om

Helt siden Charles Darwin og Herbert Spencers dager har folk ofte pekt på «naturen», og sett etter argumenter for at nettopp deres foretrukne samfunnsmodell har sin opprinnelse i menneskets egentlige natur. Det er ikke så rart. Etterhvert som kunnskapen om likheter mellom oss mennesker og andre dyr har vokst seg større, er det blitt oppfattet som stadig mer relevant å se etter paralleller som kan si noe om hvordan vi bør innrette samfunnet vårt.

Tilhengere av størst mulig fri konkurranse og store forskjeller har vært særlig ivrige til å peke på utviklingslæren og evolusjonen. De bruker det både som forklaring på hvorfor det finnes store forskjeller, og som begrunnelse på hvorfor det bør være slik. Når den tidligere lederen for de svenske arbeidsgiverne, Leif Østling, argumenterer for at de rikeste skal kunne kjøpe seg plass på eldreboliger med en standard vanlige pensjonister bare kan drømme om, er det hos Darwin han henter argumenter.

Jeg pleier å si at naturen ikke er likestilt heller. Vi har ulike genetiske forutsetninger, og det har naturen utrustet oss med.

Til avisa Expressen er budskapet hans til fattige pensjonister tydelig: «Jeg pleier å si at naturen ikke er likestilt heller. Vi har ulike genetiske forutsetninger, og det har naturen utrustet oss med. Så hele det begrepet er et teoretisk begrep – det er mot Darwin og Darwins teorier. Det er ikke bare et sosialt spørsmål. Det ligger nedarvet i biologien vår».

 

Milliardsvindel

I flere av episodene i «Exit» vises det hvordan karakteren Jesper jobber med å sette opp et komplisert system for å slippe unna skatt. Dette systemet er tydelig inspirert av en avansert, internasjonalt organisert skattesvindel i virkelighetens verden. Det kostet bare fra 2006 til 2014 Sverige 14 milliarder kroner. Andre land rapporterer om tilsvarende summer – til sammen snakker vi om svimlende 410 milliarder europeiske skattekroner.

Bakmennene var en gruppe økonomer, jurister og bankfolk – som oppsiktsvekkende nok mente at de handlet moralsk riktig. Ifølge den danske dokumentaren «Mennene som plyndret Europa», skyldes det at mange av dem var svorne tilhengere av den russisk-amerikanske forfatteren og filosofen Ayn Rand. For dem er skatt tyveri, og velferdsstaten er de middelmådiges maktmiddel for å holde geniene blant oss nede. Dermed er det moralsk forsvarlig å gjøre alt som kan svekke den.

Mange av dem var svorne tilhengere av den russisk-amerikanske forfatteren og filosofen Ayn Rand. For dem er skatt tyveri,

Dette menneskesynet er finanshaier, både i fiksjonen og i virkeligheten, ikke alene om. Faktisk har bildet av dette økonomisk, kalkulerende mennesket – det såkalte Homo Ecomicus – en forbausende stor plass som utgangspunkt for analyser av hvordan verden er og ikke minst burde være: Dersom alle mennesker handler ut fra sin egen interesse, vil summen av deres handlinger føre til det beste for samfunnet totalt, og alle som lever i det – som om det hele ble styrt av en usynlig hånd.

Dette er essensen i teoriene til den skotske moralfilosofen Adam Smith, som gjerne regnes som grunnleggeren av det vi kaller sosialøkonomi. Hans teorier – slik de er blitt framstilt – har hatt enorm innflytelse på hvordan våre vestlige samfunn er bygd opp. I Smiths teorier handler det ikke bare om hvordan menneskene burde være, men også om hvordan menneskenaturen etter hans mening faktisk er, og dermed om hvordan vi bør bygge våre samfunn tilpasset dette. Imidlertid skrev Adam Smith sitt hovedverk The Wealth of Nations (1776) før Darwin engang var født, og var dermed helt uten tilgang til den innsikt i vår biologiske natur som vi har ervervet oss de siste 200 årene.

 

---

Les også: Hva er det NRKs serie Exit egentlig prøver å si?

---

 

Kalkulerende og egoistisk

Den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher fastslo en gang at «økonomi er metoden. Men målet er å forandre menneskets sjel». Det kalkulerende, egoistiske mennesket som mange av høyresidens tenkere løfter fram, kalles ofte Homo Economicus. Forfatter og professor Karine Nyborg ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo beskriver denne måten å betrakte mennesket på slik:

“Se for deg følgende: En mann ringer barneavdelingen der han, på bakgrunn av falske eksamenspapirer, er ansatt som sykehuslege. Han har omgangssyke, forteller han, og må holde seg hjemme. Han går deretter ut, praier en drosje og ber om å bli kjørt til Oslo City, der han forlater bilen uten å betale, blander seg med mengden, finner en kafé og bestiller en bedre lunsj, som han nyter mens han dikter opp forskningsresultatene han skal presentere i sin neste vitenskapelige artikkel. Så tar han bestikket og lysestaken med seg og går, uten å legge igjen en krone. På veien hjem, idet han passerer naboens hage, stikker han innom og tar med seg skjortene som henger til tørk i sola. En helt vanlig morgen, altså, i livet til Homo Economicus – økonomifagets mest brukte modell for menneskelig motivasjon og adferd.”

Økonomi er metoden. Men målet er å forandre menneskets sjel

Om alle var slik, ville samfunnet åpenbart sett annerledes ut enn det vi er vant til. Ingen skjorter ville hengt til tørk ute. Taxisjåfører, passasjerer, servitører og kafégjester ville brukt store ressurser på å kontrollere hverandre, eller rett og slett holdt seg unna handel; og ingen myndighet ville finne på å tilby offentlig finansiering av egenmeldt sykefravær.

Men knapt noen av oss ser på hovedpersonene i Exit, som behandler både sin egen familie og andre mennesker rundt seg som gjenstander, og tenker «her kjenner jeg meg igjen» eller «slik vil jeg gjerne være».

 

Dyr samarbeider

Nyere forskning viser at evolusjonen slett ikke bare handler om grådighet og egeninteresse. Høyresiden og dens økonomer kan ikke ensidig bruke biologien og utviklingslæren som argumenter. Tvert imot: Både våre nærmeste dyreslektninger og andre dyrearter er i oppsiktsvekkende grad opptatt av samarbeid og rettferdighet, de har omsorg for sine svakere medskapninger og viser tegn på empati.

Det meste ved naturen er i en eller annen form et «vi», skriver biolog og forfatter Dag O. Hessen. Mennesket er et dyr som lever i grupper med tett samhold. Noen ganger er vi i konflikt innad eller med andre, men stort sett vil vi leve fredelig og i sameksistens. En samfunnsmodell som ikke tar høyde for dette er ikke godt tilpasset vår menneskelige natur.

For folk er stort sett ålreite. Finanshaiene med slett moral både i «Exit» og den virkelige verden er ikke representative for menneskeslekten.

Det er det glade budskapet fra stadig flere forskere. Blant biologer, hjerneforskere, økonomer, antropologer og psykologer vinner ny kunnskap om mennesket og naturen fram, bygd på vitenskapelige framskritt fra de siste tiårene. Det har kommet et lite skred av utgivelser som tegner et bilde av at mennesket har medfødte evner til å behandle hverandre bra, samarbeide og dele, om vi legger til rette for det. Samfunn som bygger på den innsikten, er gode å leve i. Asosial opptreden, slik vi ser det i «Exit», er det lite rom for.

Finanshaiene med slett moral både i «Exit» og den virkelige verden er ikke representative for menneskeslekten

Et viktig bevis ble presentert av professor Joseph Heinrich og hans forskerteam, som har reist kloden rundt på jakt etter Homo Economicus. Forskerne besøkte 12 land og 15 samfunn på fem kontinenter. Der lot de jegere, samlere, bønder og nomader gjennomgå en rad tester i håp om å finne noen som passet inn i det menneskesynet som har preget hovedstrømningene i økonomifaget siden Adam Smith på 1700-tallet. Forskernes ferd kloden rundt på leting etter Homo Economicus var til ingen nytte.

Hver gang, i de forskjelligste kulturer, viste det seg at folks handlinger var styrt av langt mer kompliserte, innebygde faktorer enn ren egennytte. En kultur der folk i det store og hele opptrer som Homo Economicus har ingen ennå klart å identifisere. Forsøkene som forskerne har gjort har imidlertid vist at det er en gruppe som opptrer ganske likt modellen av Homo Economicus. Det er barn i 3–4 års alderen.