Islamsk feminisme i praksis

Amina Wadud er en av de fremste muslimske tenkere i samtiden. Hennes rettferdighets-fokuserte tolkninger av Koranen har fått utslag på grasrotnivå forskjellige steder i verden. Wadud var professor i Religion og filosofi ved Virginia Commonwelth Universitet i USA, og omtales både som teolog og som filosof. I dag er Wadud pensjonert og bruker tid på å bidra i rettferdighetskampen verden over.

Et av Waduds største bidrag har vært til samtalen om kvinnens posisjon i islam, og hun blir ofte definert som islamsk feminist. Om dette er riktig definisjon eller ikke, skal jeg ikke ta her, men heller fokusere på hvordan hennes måte å tenke på har inspirert og motivert kvinner og menn over hele verden.

Det teologiske grunnlaget

Islamsk feminisme er en reformbevegelse som kjennetegnes av nytolkning (ijtihad) av de hellige tekstene og kritisk tilnærming til den juridiske tradisjonen, men også ny metodologi. Det å stå opp for kjønnsrettferdighet og en inkluderende tankegang er hovedmomenter. Det innebærer blant annet å holde fast ved Koranen og dens påbud om individets rett til å ta ansvar for sitt eget liv.

Islamsk feministteologi har flere uttrykk, men Amina Waduds tenkning har vært i spissen for å fremme kjønnsrettferdighet – kjønnsjihad. Wadud bygger sin tankegang på den islamske iden om monoteisme – tawhid. Ved å utforme en kjønnsrettferdig teologi gjennom det tawhidiske paradigmet, som understreker Guds enhet (tawhid), og ikke minst suverenitet og rettferdighet, påpeker Wadud hvordan patriarki og sexisme motarbeider tawhid.

Et viktig moment for all feministteologi er å få til endring på grasrotnivå.

Waduds tankegang understreker videre at menneskets rolle i denne verden er å være khalifa (forstander). Denne rollen er lik mellom kvinner og menn, og vi vil “måles” etter hvor godt vi har gjort vårt oppdrag og etter vår tillit til Gud (taqawa). Denne målingen er det Gud som gjør, og ikke mennesker. Det å forstå sin posisjon i verden til å være “mellomleddet” mellom Gud og mennesker, slik patriarkalsk tankegang i praksis fungerer, er å påberope seg makt over andre mennesker, noe som ikke er mulig da vi alle er khalifa.

Endringen skjer nedenfra

Samtidig som islamsk feministteologi er sterkt kritisk til patriarkalske strukturer og tankesett, og undertrykkende maktstrukturer, formidles et positivt menneskesyn; kvinner og menn har samme verdi, og samme rettigheter i kraft av å være Guds forstandere. Vi, kvinner og menn, som lever her og nå, har det ansvaret å forvalte Guds skapelse på best mulig vis. Er vi gode forvaltere om urettferdighet, som patriarkatet er, får fortsette å ha (definisjons)makt ? Dette er bare ett av spørsmålene som blir stilt. Det å strebe etter rettferdighet, fordi Gud er rettferdig, er en essensiell del av det ansvaret som er ilagt forvalteren.

Over hele verden finnes det individer, organisasjoner, foreninger, nettverk og andre former for aktivisering på grasrotnivå.

Et viktig moment for all feministteologi er å få til endring på grasrotnivå. Dermed er det fullt mulig å observere feministteologi i praksis ved å se på forskjellige tiltak og aktiviteter.

Over hele verden finnes det individer, organisasjoner, foreninger, nettverk og andre former for aktivisering på grasrotnivå som tar utgangspunkt i islamsk feministteologi, og da blant annet i Amina Waduds teologiske teser.

Initiativene er for mange til å ramse opp alle, men jeg ønsker å framheve noen tiltak som har vært kilder til motivasjon og ikke minst vært viktige bidragsytere i spredningen av islamsk feministteologi og islamsk feministisk aktivisme: Organisasjonen “Sisters in Islam”, nettverket “Musawa”, og ikke minst tiltaket “Inclusive Mosque Initiative”. Amina Waduds tankegang er en rød tråd som binder disse tre organisasjonene sammen.

Les også: Dette er feministisk islam. Mer om Amina Waduds filosofi

Nettverk av søstre

“Sisters in Islam” (SIS) er en ikke-statlig organisasjon som har sitt utspring og hovedbase i Malaysia. Organisasjonen ble initiert av Zainah Anwar i 1988. Sammen med 12 andre høyt utdannede muslimske kvinner begynte Anwar, ved å skrive i aviser og ved synlig markering, og rettet fokuset på de utfordringene familielovgivningen skapte for muslimske kvinner. I begynnelsen var det å påpeke patriarkalske fordommer mot kvinner, som at mannen hadde overordnet status i forhold til kvinner, en viktig måte å agere på i deres forsøk på å få til endring.

Amina Wadud ble med i SIS i 1989, noe som førte til at organisasjonen endret strategi og i større grad begynte å benytte seg av Koranen i sin kamp for rettferdighet. Wadud hadde i sin forskning oppdaget at mye av undertrykkelsen muslimske kvinner erfarer har rot i en patriarkalsk tolkning av Koranen. Samtidig fant Wadud også støtte for kvinners rettigheter i den hellige teksten.

SIS har vokst til å bli en viktig organisasjon for muslimske kvinner over hele verden.

Dette skiftet av strategi var “som en spirituell oppløftning” har Anwar beskrevet det i ettertid. Ikke bare fant de styrken i Koranen, men de valgte å gå den veien Koranen foreskrev; søke kunnskap, reflektere, og ikke minst ta ansvar. SIS har vokst til å bli en viktig organisasjon for muslimske kvinner over hele verden ved blant annet å fremme kvinnens stemme og erfaringer, men også som inspirasjonskilde på kvinnelig aktivisme.

SIS jobber for endring ved å utfordre patriarkalske tradisjoner og fordommer; ved å holde kurs og seminarer; og ikke mist ved å fremme kvinneinkluderende måter å lese Koranen på. En av de viktigste tiltakene har vært nettverksbygging og da fore eksempel ved etablering av “Musawah”.

Bevegelsen sprer seg

Musawah er en bevegelse, et verdensomfattende nettverk, av kvinner og menn som tror på og jobber for kjønnsrettferdighet innen det muslimske felleskap (ummah). Musawah ble offisielt lansert i 2009 i Kuala Lumpur (Malaysia) etter flere år med forberedelser, med 250 aktivister, beslutningstagere, jurister og akademikere fra 47 land til stede. Et av hovedbudskapene er at “uten kjønnsrettferdighet er det ingen rettferdighet”, og at uten kjønnsrettferdighet forspiller mennesket sin rolle som forstander.

Musawah påpeker at det er ikke snakk om en ny bevegelse, men en gjenopptaking av det idealet om et rettferdig samfunn som til tider har blitt stilnet av overdøvende patriarkalske stemmer. Et steg på denne veien er å demokratisere kunnskap ved å spre kunnskap. Derfor er Musawah aktiv i forskning, formidling og utgivelse av litteratur med kjønnsrettferdighet som tema.

At det er behov for inkluderende moskeer, er innlysende.

Denne kunnskapen som sendes ut av Musawah for å inspirere flere til å ta opp kampen for kjønnsrettferdighet, er blant annet satt ut i praksis i Inclusive Mosque Initiative (IMI), en moskebevegelse med base i London.

Vi trenger en inkluderende moské

IMI bygger direkte på Amina Waduds teologi og understrekning av alle menneskers likhet overfor Gud. Initiativet til IMI ble tatt av Tamsila Tauqir og Dervla Zaynab Shannahan som på grunn av blant annet sin legning, opplevde ikke å være velkommen i de eksisterende muslimske miljøene og moskeene. Løsningen ble å danne en moské som er inkluderende; kjønn, legning, etnisitet, nasjonalitet, hudfarge, funksjonsevne og alle andre “kriterier” for ekskludering skal aktivt bekjempes.

Ved IMIs arrangement er alle muslimer velkomne, men også ikke-muslimer. IMI organiserer fredagsbønn og eid-bønn, med mannlige, kvinnelige, og/eller skeive imamer og khatiber (forkynnere). IMI er ikke den eneste av sitt slag, det finnes lignende moskeer og organiseringer i flere land i Europa, USA, Asia og Afrika.

I en kronikk i sommer tok jeg til ordet for opprettelsen av en inkluderende moské i Oslo. At det er behov for inkluderende moskeer, er innlysende. Daglig kan vi lese om ugudelig behandling av LGBT, våre medmennesker som på lik linje med alle andre fortjener kjærlighet og støtte. Å opprette felleskap, både åndelige ved å ytre vår støtte, og fysiske rom der vi kan møtes for tilbedelse, er ekstremt viktig. Ved opprettelsen av inkluderende trosfellesskap er progressive tenkere som Amina Wadud bare en av dem man kan hvile seg på. Det er mange islamske aktivister man kan ta lærdom fra og støtte hos.