Sanksjonene mot Russland virker

Da EU innførte den første sanksjonspakken umiddelbart etter invasjonen i februar 2022, spådde flere en krasjlanding for russisk økonomi. Det er ikke skjedd. Russland har klart å øke eksporten av olje til land som India og Kina. Varer Vesten ikke vil selge, importeres via andre land. Og som et endelig bevis på at sanksjonene er fånyttes: russisk BNP steg med 2.1 prosent i 2022.

 

BNP

Stigningen skyldes to faktorer: Energieksporten til EU fortsatte uhindret i mange måneder. Inntil sanksjonene ble strammet til, tjente Russland gode penger. Det finansierte økningen i forsvarsbudsjettet. Produksjonen av våpen steg. Det boostet BNP.

Nå har utviklingen snudd. Inntektene fra salget av energi i april i år var 64 prosent lavere enn i 2022. Den økte energieksporten til Kina og India har altså ikke kompensert for bortfallet av vestlige markeder. Volumene er mindre, og prisen lavere. Det siste skyldes G7-landenes prislokk på russisk olje på $60 fatet. Koster oljen mer, får ikke rederiene forsikret båtene.

Budsjettunderskuddet har vokst. Ifølge ROSSTAT, russisk statistisk sentralbyrå, lå det på 3.4 milliarder rubler på slutten av første kvartal. For hele året var anslaget 2.8 milliarder. Finansdepartementet pekte på fall i energiinntektene, men også på en uventet rask stigning i utgiftene til «spesialoperasjonen».

I april i år ble det tatt bilder av en 70-år gammel T-55 stridsvogn på slagmarken.

En kilde til å dekke underskuddet, er Det nasjonale velferdsfondet. Det er stort nok til å kunne finansiere krigen i rundt tre år, men bare hvis utgiftene til krigføringen ikke stiger og at inntektene holder seg på samme nivå som i 2022. Begge deler er usannsynlig. For å unngå at Fondet tømmes, må statens utgifter til for eksempel helse og utdanning skjæres ned. Det vil merkes av folk flest.

Finansieringen av krigen er et voksende problem.  Russland får ikke tilgang til verdiene Nasjonalbanken har plassert i vestlige banker. Ingen, heller ikke Kina, har tilbudt lån. Selv Den nye utviklingsbanken, som Russland var med på å opprette for BRICS, har sagt nei. Et annet svar hadde satt banken på Vestens sanksjonsliste.

 

Krigføringen

Sanksjonene har stanset direkte import av vestlig teknologi. Som ukrainerne har vist hver gang de har skrudd fra hverandre et russisk missil eller en tankmotor, er mange av delene fra EU, USA, Japan eller Sør-Korea.

Uten vestlig import, forsinkes, reduseres eller stanses produksjonen. Da russisk media nylig annonserte at nye Su-34 bomberjagerfly var levert fra fabrikken, unnlot de å si hvor mange. Vestlige observatører anslo fire, langt unna de 20 som er gått tapt siden invasjonen startet. Mangler kan dekkes med gammelt utstyr.

I april i år ble det tatt bilder av en 70-år gammel T-55 stridsvogn på slagmarken. Den kom i stedet for mer enn 2000 helt nye Armata-stridsvogner som skulle ha vært ferdige i 2020. Kun et fåtall er produsert. En forklaring er sanksjonene mot salg av kulelagre og optiske sikter, slikt klarer ikke Russland å produsere selv.

På den måten sørger de for hardt tiltrengte inntekter til den russiske staten, som igjen kan brukes på våpen.

Mest prekært er likevel mangelen på halvledere. Russland produserer et begrenset antall selv, Kina betydelig flere. Men hverken de russiske eller kinesiske er like avanserte som de vestlige halvlederne russisk forsvarsindustri er avhengig av. «Kannibalisering» – der halvleder tas ut av mindre viktig utstyr for å gjenbrukes – har spredt om seg. En varig løsning er det ikke. Observatører har lagt merke til at enkelte typer missiler brukes mindre nå enn for et år siden. Det kan skyldes manglende vestlige deler, men det kan like gjerne skyldes at produksjonen går langsommere fordi maskinene er nedslitt.

 

Utfordringer

Sanksjoner brytes. Under boikotten av apartheidregimet, fraktet norske tankere råolje til sørafrikanske raffinerier. Noen, som norske Fractal Shipping, fortsetter tradisjonen. På den måten sørger de for hardt tiltrengte inntekter til den russiske staten, som igjen kan brukes på våpen.

Kina har gode grunner til å bistå Russland. Begge er forent i sitt ønske om å svekke Vesten makt.

Iranske droner er vel det mest kjente eksempelet på hvordan sanksjonene undergraves. Kinas rolle er derimot mindre kjent. Kinas eksport omfatter også droner, i tillegg kommer skuddsikre vester, hjelmer og nattkikkerter. Mye av dette sluses inn i landet via Hong Kong. Beijing hevder at den gamle kolonien har økonomisk selvstyre, og dermed selv bestemmer hva som eksporteres til Russland. Illusjonen er viktig for den påståtte kinesiske nøytraliteten og den meglerrollen Beijing hevder å ville spille. Mens fredsinitiativene har vært uten substans, har ikke våpenhjelpen vært det.

Kina har gode grunner til å bistå Russland. Begge er forent i sitt ønske om å svekke Vesten makt. Hvis Russland taper krigen, vil det styrke Vesten. Derimot er det gode muligheter for at en langtrukken krig splitter det transatlantiske samarbeidet, og EU-landenes front mot Russland.

Men Kina har et annet motiv for å støtte Russland, og det dreier seg om styrkeforholdet mellom de to landene. Kina har overtatt rollen som Russlands leverandør av alt fra vaskemaskiner til biler etter hvert som vestlig næringsliv har trukket seg ut. Forskjellen er at mens Renault produserte bilene og Bosch vaskemaskinene til russiske kunder i Russland og dermed bidro til overføring av kunnskap til de ansatte, leverer Kina ferdige produkter.

Russisk innovasjon skulle angripes for å svekke den militære slagkraften.

De russiske journalistene Andrei Soldatov og Irina Borogan advarte i mars 2022 om at russisk forskning ville lide samme skjebne. Samarbeidet med vestlige institutter bidro med kunnskap og hardt tiltrengt finansiering. Kina tilbyr det siste og inviterer russere til å arbeide på kinesiske prosjekter for så å selge resultatene tilbake til Russland. Soldatov og Borogan har fått rett.

I april i år undertegnet Putin og Xi Jinping en avtale som åpner for økt kinesisk deltakelse i russisk teknologisk forskning. Russerne vegret seg lenge for dette, men pengemangel og sanksjonene fjernet de siste hindrene. Om det kan øke russisk teknologisk utvikling, er usikkert. Avisen Kommersant meldte i begynnelsen av juni at antallet high-tech-patenter hadde falt med over 40 prosent i løpet av 2022.

Ifølge forskere ved BOFIT, Finlands Banks institutt for studier av russisk og kinesisk økonomi, er resultatet «reversert industrialisering» i Russland. Dermed er vi tilbake til målene for sanksjonene. Få timer etter at invasjonen startet, annonserte von der Leyen den første sanksjonspakken. Russisk innovasjon skulle angripes for å svekke den militære slagkraften. Begge deler er i ferd med å lykkes.