Arild Hermstad (MDG)

Halvor F. Tretvoll har oppsummert partilederforedragene for deg! Her finner du de andre foredragene: Istedenfor en valgomat.

Det er noe i lufta, en ny politisk vind, som fyller Arild Hermstads bryst. Det er «århundrets kamp» vi er vitne til, og MDG-talspersonen vil være på rett side. Derfor allierer han seg med klimastreikende ungdom, som kjemper for framtida, mot gamle menn som bruker kjipe hersketeknikker mot 16-årige klimaaktivister.

Slik han ser det, skal den grønne bevegelsen bli for det 21. århundret det arbeiderbevegelsen var for det 20. Visjonen er å skape et samfunn der medmenneskelighet og økologisk balanse er overordnet alle andre hensyn.

For andre er programmet hans kanskje radikalt. For Arild Hermstad er det forunderlig at de ikke har innsett det han ser. Han vil lage den viktigste endringskraften i vår tid, og er overbevist om at vi alle vil bli målt på hvorvidt vi klarte å redde kloden.

Så sterkt er alt dette, at Hermstad nesten banner. Han har lyst til å si at det er «for jævlig» hvordan det mangler handlekraft og vilje i klimapolitikken, men tar seg i det.

MDG-talspersonen krever likevel en verdirevolusjon som snur opp ned på de politiske prioriteringene. Han vil utvide solidariteten til også å gjelde framtidige generasjoner, dyr og natur. Det er, sier han, MDGs viktigste prosjekt.

Det er også dette som skiller MDG fra de aller fleste andre, særlig styringspartiene, som med Hermstads ord har «sitt utspring i den store ideologiske motsetningen i det forrige århundret», men virker håpløst utdaterte i møte med det kommende.

For arbeiderbevegelsen, som han bruker litt ekstra tid på, var 1986 et vannskille. Det var sist gang fagbevegelsen kjempet gjennom en generell arbeidstidsreduksjon i Norge. Nå mener MDG at vi trenger det samme igjen.

Når norske lønnsarbeidere har tatt steget inn i den globale overklassen, blir det også feil at venstresiden jager etter mer kjøpekraft her hjemme. «Lojaliteten vår må rettes utover mot det globale fellesskapet, ikke innover i retning nasjonalstaten», som Hermstad sier. I motsetning til både SV, Senterpartiet og Rødt vil han akseptere at Norge avgir suverenitet for denne gode saken.

Aller størst er motsetningen likevel til høyrepopulistene. De er superskurkene i Hermstads hode. I klimakampen ser han et felles prosjekt som kan samle folk på tvers av alle mulige motsetninger og gi en mening med tilværelsen som tar brodden ut av deres mobiliseringsgrunnlag. Å samle seg i en felles innsats for å redde jorda er altså ikke bare bra for naturen. I Hermstads verden er dette også det beste for samfunnet.

I Norge vil det bety en omlegging til en sirkulærøkonomi, mer tjenesteyting, og også en oppbygging av fastlandsindustrien. Det blir kanskje dyrere å reise på shopping i London, men til gjengjeld blir norske byer helt fantastiske.

Hermstad omfavner faktisk beskrivelsen av MDG som et byparti. Også bygdene skal selvsagt med, men det er byene som først skal bli grønne. Så får man spre budskapet til resten av landet senere.

I Oslo har miljøpolitikken vist seg både gjennomførbar og populær. Så får det heller bli et åpent spørsmål om resten av landet virkelig er mottakelig for den massive mentalitetsendringen Arild Hermstad går i bresjen for.

Hør hele foredraget hos NRK her.