Minst 30 lover diskriminerer funksjonshemmede, ifølge en ny rapport. Jeg vet ikke hva som er verst – det rapporten avdekker, eller at ingen ser ut til å bry seg.
Mandag om ei uke er en viktig dag for mange. Da skal et ekspertutvalg komme med sin anbefaling for hvordan FNs funksjonsevnekonvensjon (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov.
Ja, dette er muligens vanskelige og ukjente begreper, men les videre – for det handler om noe helt grunnleggende: menneskerettigheter.
Jeg både håper og tror at det er lett å være enig i at alle mennesker er like mye verdt.
Utvalget, som består av tre jurister, har brukt et drøyt år på å komme fram til hva som er den beste måten å sørge for at funksjonshemmedes menneskerettigheter er sikret i lovverket vårt. Funksjonsevnekonvensjonen, som altså forkortes til CRPD, beskriver hvordan funksjonshemmedes menneskerettigheter skal oppfylles i praksis.
Konvensjonen inneholder altså ingen særskilte rettigheter, men understreker at ingen mennesker skal oppleve diskriminering på grunn av sin funksjonsvariasjon, og at statene skal legge til rette for at mennesker med ulike funksjonsvariasjoner skal leve frie, selvstendige og likestilte liv.
Les også: Norge har gjort en dårlig innsats for menneskerettigheter for folk med funksjonsvariasjon
Jeg både håper og tror at det er lett å være enig i at alle mennesker er like mye verdt, og at ingen skal oppleve diskriminering. Slik sett skulle en også tro at det var en enkel sak å bestemme at en konvensjon som fastslår dette, skal gjøres til norsk lov.
En slik inkorporering vil bety at hvis det er motstrid mellom konvensjonen og lovene våre, har konvensjonen forrang. Dette har vi tidligere gjort med barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen, ved å legge disse inn i den norske menneskerettsloven.
Skulle utvalget – og regjeringen – lande på noe annet, sender det et kraftig signal om at funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke er like viktige som andres menneskerettigheter.
Fire ganger har forslag om å gjøre det samme med CRPD blitt nedstemt i Stortinget, senest for litt over et år siden. Grunnen til at forslaget ble stemt ned sist gang, er at regjeringen allerede hadde startet arbeidet, ved å nedsette det utvalget som skal komme med sin anbefaling 15. januar. Da har det gått over to år siden regjeringen i Hurdalsplattformen erklærte at CRPD skal inn i lovverket.
Jeg har tidligere påpekt at arbeidet har gått altfor sakte – og da har den virkelige jobben ikke begynt ennå. CRPD-utvalget skal ut på høring, så til behandling i departementet og så til behandling i Stortinget. Det vil med andre ord ta lang tid.
Sannsynligvis skyldes sommelet at det er motstand i regjeringsapparatet mot å legge CRPD inn i menneskerettsloven – til tross for at Arbeiderpartiet har programfestet det og statsministeren og flere sentrale Ap-politikere har slått fast at det er i menneskerettsloven FN-konvensjonen hører hjemme.
Det er helt vesentlig at CRPD blir tatt inn i menneskerettsloven. Og det haster. Skulle utvalget – og regjeringen – lande på noe annet, sender det et kraftig signal om at funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke er like viktige som andres menneskerettigheter. At funksjonshemmede er «annenrangs borgere», rett og slett.
Det er smått utrolig at mens regjeringer kommer og går, fortsetter de systematiske rettighetsbruddene som vi har visst om i mange år.
Det er ikke vanskelig å argumentere for at det er slik de ofte blir behandlet i dag. Vi har en haug med eksempler, rapporter og utredninger som viser at staten og kommunene systematisk diskriminerer funksjonshemmede og utviklingshemmede barn og voksne. Utviklingshemmede tvangsflyttes eller får ikke medbestemmelse over bosted eller boform. Splitter nye tog er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Skoleelever diskrimineres på grunn av sin funksjonsvariasjon – for å nevne noe.
Les også: Hvorfor skriver dere ikke at politikerne har laget lover som bryter med folks rettigheter?
Det er smått utrolig at mens regjeringer kommer og går, fortsetter de systematiske rettighetsbruddene som vi har visst om i mange år. En skulle tro politikerne hadde dårlig tid, men isteden har viktige utredninger blitt liggende i skuffer på statsråders kontor.
I midten av desember ble nok en viktig rapport lagt fram – til øredøvende stillhet fra et samlet presse-Norge. Rapporten, som er laget av Likestillings- og diskrimineringsombudet, er en 200 sider lang gjennomgang av alle lovene som er i strid med CRPD. Ombudet konkluderer med at minst 30 lover må endres for å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter. I forbindelse med lanseringen av rapporten, uttalte likestillingsombud Bjørn Erik Thon at det gjorde voldsomt inntrykk å se at avvikene mellom norsk lov og CRPD var så massive.
Hvis vi ikke har råd til menneskerettigheter, hva har vi egentlig råd til da?
Det er ikke småtteri. Likevel har rapporten altså fått liten oppmerksomhet. Det er temmelig symptomatisk for hvordan dette feltet blir behandlet i norsk offentlighet.
Kanskje handler det om at saksområdet er så komplekst. Dessuten liker vi å tro at Norge er gode på menneskerettigheter. Kanskje til og med best i klassen. Ja, bortsett fra når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter, har FN påpekt. Men hvem lytter vel til FN om dagen?
Les også: Samfunnet vil aldri ha like stor plass til begge døtrene mine
Hvis vi ikke har råd til menneskerettigheter, hva har vi egentlig råd til da? Det spørsmålet bør regjeringen stille seg når de skal avgjøre hvordan CRPD skal bli norsk lov.
I mellomtiden kan rettighetsbruddene fortsette.
Uten at det ser ut til å bekymre verken presse eller politikere.
Teksten ble også publisert i Dagsavisen 8. januar 2024.
Kommentarer