Ikke bit på Listhaugs agn

Like sikkert som at valgdagen nærmer seg, dukker det opp bevisste provokasjoner fra ytre høyre. Fremskrittspartiets Facebook-annonser de siste dagene om at Norge ikke skal ta imot båtmigranter føyer seg pent inn i rekken. De har som hensikt å provosere folk på venstresiden, skape reaksjoner og flytte debatten i mediene og rundt lunsjbordene inn på deres banehalvdel.

Metoden er å komme med en oppsiktsvekkende uttalelse, iscenesette en kontroversiell opptreden eller oppsøke andre situasjoner som er ment å vekke stor oppmerksomhet, angrep, reaksjoner og debatt. De skaper dermed følgende dynamikk: Frp raser med sterke ord mot «svenske tilstander», «snikislamisering» eller «båtmigranter». Ap raser mot Frp. Og Frp anklager deretter Ap for å ønske seg nettopp «svenske tilstander» eller «snikislamisering». Hensikten er å sette dagsorden, og gjennom det mobilisere egne tilhengere til å faktisk gå og stemme.

Dette er stort sett veldig vellykket hver gang, men også veldig forutsigbart. Man vet at det kommer.

Stuntene som skal mobilisere for høyresiden kan være Hagens opplesing i 1987 av et falskt brev fra en innvandrer som ønsket å ta over Norge, den latterlig beleilige «lekkasjen» av en intern Frp-rapport med «kontroversielle og drastiske tiltak» for å begrense innvandring i valgkampstarten 2013, eller Listhaugs besøk til svenske Rinkeby i stortingsvalgkampen i 2017.

Et raskt søk på Listhaug og Rinkeby i mediedatabasen A-tekst viser hvordan Rinkeby-turen satte dagsorden. Det ble 23 oppslag i norske medier dagen hun faktisk dro –29. august. Så 34 oppslag dagen etter og 40 oppslag dagen etter det, 24 oppslag dagen etter der igjen, før det falt til 12 og så videre ned – men fortsatt kom ytterligere 44 oppslag fram til valget 11. september. Altså 23 oppslag med selve nyheten om at hun var der, med pressen på slep, dagen det skjedde. Så 154 saker om besøket og debatten rundt fram til valgdagen. I tillegg til alle andre saker som ble skrevet rundt temaet. Dette er stort sett veldig vellykket hver gang, men også veldig forutsigbart. Man vet at det kommer.

Det er lett å ende opp med ufrivillig å hjelpe dem med å spre budskapet.

Man må derfor være intelligent i måten man møter og svarer på provokasjoner fra ytre høyre. Det er lett å ende opp med ufrivillig å hjelpe dem med å spre budskapet.

I den amerikanske valgkampen i 2016 prøvde Demokratene hele tiden å bruke Trumps egne ord mot ham. På sosiale medier ble det spredt lenker, klipp og plakater av Trump som sa de utroligste ting. Hårreisende utsagn som gjorde liberale velgere rasende ble spredt i rettferdig harme på sosiale medier. De som spredte, reflekterte kanskje ikke over at Trumps evne til å irritere de politisk korrekte var det mange av hans tilhengere likte best ved ham. Gjennom å spre det han sa, gjorde man altså Trump en tjeneste. Dette gjaldt selv om klippene man spredte, gjerne ble fulgt av grafer og tabeller som viste at Trump tok himmelropende feil.

Det er ingen grunn til å hjelpe Fremskrittspartiet med å spre sine negative kampanjer.

En innramming aktiveres også når den benektes. For eksempel vil den sterkt negative innrammingen av islam i begrepet «radikale islamske terrorister» feste seg stadig sterkere om det spres – selv om statistikken man legger ved viser at det er hvite, høyreorienterte menn som faktisk dreper flest i USA. Det samme gjelder når man fra ytre høyre i Norge deler ut karakteristikker av motstandere som «elitefeminister», «godhetstyranner» eller «hylekor». Man håper på sterke reaksjoner og altfor ofte går venstresiden fem på.

Noen prøver til og med å snu negative betegnelsene til noe positivt. Slik demokratene i USA prøvde å gjøre Trumps beskrivelse av Hillary Clinton som en «nasty woman» til en hedersbetegnelse. Det ble produsert alt fra t-skjorter, kopper og buttons til sengetøy i tillegg til utallige innlegg på sosiale medier. Men dette bidrar ikke til annet enn å spre høyresidens stemplinger vidt og bredt.

Venstresiden må imøtegå de saklige feilene i høyresidens framstilling. Men la de sterkt ladede begrepene ligge. Det er ingen grunn til å hjelpe Fremskrittspartiet med å spre sine negative kampanjer.

(Flere av eksemplene i teksten er også brukt i denne kommentaren, der Harsvik omtaler et tidligere tilfelle av bevisst provokasjon fra Listhaug. Red anm.)