Gir norsk skole like muligheter for alle?

PISA-undersøkelsen gir oss informasjon om norske 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. I tillegg gir undersøkelsen informasjon om blant annet elevers holdninger til disse fagområdene, deres oppfatninger av undervisningen og læringsmiljøet på skolen. Undersøkelsen gir mulighet for å sammenlikne resultatene med andre land og mulighet til å følge med på hvordan resultatene endrer seg over tid.

Det er mye som er bedre i Norge enn i andre land, men vi har også enkelte utfordringer. Her vil vi se nærmere på to temaer. Det første handler om i hvilken grad skolen gir elever like muligheter uavhengig av hjemmebakgrunn og hvilken skole eleven går på. Det andre handler om kjønnsforskjeller i prestasjoner og holdninger.

Det spiller ganske liten rolle hvilken ungdomsskole du går på.

Foreldres utdanning betyr mye, men mindre i Norge enn andre land. Det er velkjent fra mange undersøkelser at dersom foreldrene dine har tatt høyere utdanning, er sannsynligheten større for at du får gode karakterer og fullfører videregående skole, enn om du har foreldre som ikke har tatt høyere utdanning. Resultater fra PISA-undersøkelsene viser også en tydelig sammenheng mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner, men denne sammenhengen er lavere i Norge enn i mange andre land, og lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene.

For eksempel kan 8 prosent av variansen i naturfagsprestasjoner forklares med hjemmebakgrunn i Norge. Tilsvarende prosentandel er 20 for Frankrike, som er det OECD-landet der denne sammenhengen er størst. Sammenliknet med mange andre land, ser det ut til at norsk skole gir alle elever, uavhengig av hjemmebakgrunn, likere muligheter for å gjøre det bra i skolefagene.

De siste årene har det vært en økende bekymring for guttene i norsk skole.

Det spiller ganske liten rolle hvilken ungdomsskole du går på. Data fra PISA-undersøkelsen viser også at det er relativ liten variasjon i prestasjoner mellom skoler i Norge sammenliknet med andre land. Resultater på for eksempel nasjonale prøver eller eksamener blir ofte slått opp for å vise at det er store forskjeller i prestasjoner mellom skoler. Denne variasjonen mellom skoler ser vi også i PISA-resultatene, men når man sammenlikner med andre land, er denne forskjellen liten. Sammen med Island og Finland, er Norge et av de OECD-landene der det er minst variasjon i prestasjoner på tvers av skoler.

I et typisk norsk klasserom finnes det elever på alle nivåer, og mesteparten av variasjonen i prestasjoner i Norge er innenfor skolene. Det betyr at hvilken ungdomsskole du går på, betyr mindre for dine muligheter til å prestere bra i Norge, Island eller Finland enn i mange andre land. Resultatene gjenspeiler den politiske målsettingen vi har i Norge om at alle elever skal gå på samme skole uavhengig av hvor flinke de er, foreldres inntekter eller andre forhold. I mange land med store variasjoner mellom skoler, starter elevene på ulike skoler basert på prestasjoner tidlig i skoleløpet, og elevene velger mye tidligere om de skal gå en studiespesialiserende eller yrkesfaglig retning.

I Norge har den lave variasjonen i prestasjoner på tvers av skoler vært et stabilt resultat i alle gjennomføringene av PISA-undersøkelsen. I de første undersøkelsene markerte alle de nordiske landene seg med liten variasjon på tvers av skoler, men resultatene i Sverige viser at forskjellen mellom skoler har økt noe. Blant OECD-landene er det størst variasjon mellom skoler i Nederland etterfulgt av Ungarn og Belgia. Disse resultatene og sammenlikningen mellom land kan være et viktig kunnskapsgrunnlag for diskusjoner om fordeler og ulemper ved ulike skolesystem og utdanningsløp.

Aller minst er forskjellen i naturfag.

Norske jenter leser bedre enn guttene. De siste årene har det vært en økende bekymring for guttene i norsk skole, blant annet fordi de presterer lavere enn jentene på flere områder. Gutter har for eksempel gjennomsnittlig færre grunnskolepoeng enn jenter, og det er langt flere gutter som ikke fullfører videregående skole. De siste årene har det også vært flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning.

Resultater fra PISA-undersøkelsen viser at det er ingen forskjeller i de gjennomsnittlige resultatene mellom norske jenter og gutter når det gjelder prestasjoner i matematikk og naturfag, selv om gjennomsnittet for OECD-landene viser at gutter presterer bedre enn jenter både i naturfag og matematikk. Det er derimot store kjønnsforskjeller i lesing i alle OECD-landene, og forskjellen er større i Norge enn i de aller fleste andre landene. Det har vært store kjønnsforskjeller i lesing i alle PISA-undersøkelsene siden 2000. Norske jenter presterte også i 2015 langt bedre enn norske gutter i lesing, og forskjellen er større enn det som tilsvarer ett års undervisning på skolen.

Det er også viktig å lese bak gjennomsnittstallene. Prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag kan studeres som gjennomsnittlige resultater, men variasjonene i prestasjoner er også viktige å forstå

De viser hvordan elevenes prestasjoner fordeler seg på ulike nivåer. Det legges spesiell vekt på at andel elever på de laveste nivåene bør være så liten som mulig, fordi disse elevene har større risiko for ikke å fullføre videregående skole, ikke ta høyere utdanning og for å stå utenfor arbeidslivet senere. Dette er vist gjennom en studie i Canada. Her fant man at en stor andel av elever som presterte på de laveste nivåene i PISA 2000, flere år senere ikke hadde fullført videre skolegang eller annen utdanning, og de hadde heller ikke fått seg jobb. Et viktig mål må derfor være å løfte flere elever fra de laveste nivåene.

Både prestasjoner og gode holdninger er viktig for den enkelte og for samfunnet.

Fra PISA 2015 vet vi at det er store kjønnsforskjeller i lesing. Blant annet ser vi at andelen gutter på de laveste nivåene er mye større enn andelen jenter, henholdsvis 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene. Videre viser resultatene at andelen jenter på de høyeste nivåene er klart høyere enn andelen gutter. Lesing er en grunnleggende ferdighet som har stor betydning for tilegnelse av kunnskap i alle fag, og det er derfor god grunn til å bekymre seg for elever som presterer svakt i lesing. I matematikk og naturfag er det også flere gutter på de laveste nivåene, men kjønnsforskjellen er mindre enn i lesing. Aller minst er forskjellen i naturfag. I disse fagområdene er det flere gutter enn jenter på de høyeste nivåene.

Gutter er mer interessert enn jenter i matematikk og naturfag. I flere av PISA-undersøkelsene har vi sett at jenter uttrykker lavere interesse enn gutter i både matematikk og naturfag. Videre ser vi ulike mønstre i gutters og jenters interesse for naturfaglige områder. En større andel jenter enn gutter svarer at de er interessert i helserelaterte emner, mens en større andel gutter enn jenter svarer at de er interesserte i emner innen fysikk som bevegelse og krefter. På andre temaer som for eksempel handler om universet, svarer jenter og gutter likt. På spørsmålet om hvilken jobb de forventer seg, er det like mange jenter som gutter som kan tenke seg en jobb som krever noe realfaglig utdannelse.

Men når vi ser på hvilke yrker de fordeler seg på, er det store kjønnsforskjeller. Flere jenter enn gutter ser for seg yrker innen medisin og helse, mens flere gutter enn jenter ser for seg yrker innen den vide kategorien «naturvitere, matematiker eller sivilingeniør». Resultatene viser altså at det fortsatt er tradisjonelle mønstre i gutters og jenters interesser og forventning om videre utdanning og jobb. Resultatene viser også at gutter uttrykker høyere mestringsforventning i naturfag og matematikk til tross for at det ikke er forskjell mellom jenters og gutters gjennomsnittlige prestasjoner i disse fagene.

Det er også fortsatt tradisjonelle mønstre i gutters og jenters holdninger til realfag.

Interesse og prestasjoner henger sammen. PISA-resultatene viser en tydelig og positiv sammenheng mellom interesse for naturfag og prestasjoner i naturfaget. Det samme gjelder mestringsforventning og prestasjoner. Dataene kan ikke si noe sikkert om årsakssammenheng, sannsynligvis er det i dette tilfellet en gjensidig sammenheng der interesse forsterker prestasjoner, og bedre prestasjoner fører til større interesse. Både prestasjoner og gode holdninger er viktig for den enkelte og for samfunnet.

På individnivå handler det blant annet om å ta gode valg og være i stand til å kunne forholde seg kritisk til all den informasjonen man stadig utsettes for. Holdninger og interesse er et viktig mål i seg selv, men også avgjørende for læring og valg av videre utdanning og yrke. Det er derfor viktig at alle elever får mulighet til å gå ut av grunnskolen med positive holdninger og interesser, og at alle kan få følelse av mestring.

Det kan være verdt å minne om at resultatene fra denne typen undersøkelser beskriver store elevgrupper og ikke enkeltindivider. Selv om det for eksempel er en gjennomsnittlig forskjell mellom gutters og jenters interesse i naturfag, er det samtidig et stort overlapp mellom disse to gruppene. På et overordnet nivå vil det likevel være viktig å ta på alvor selv relativt små forskjeller mellom grupper. Slike resultater er det derfor relevant å ta hensyn til og legge vekt på både i undervisning, utvikling av tiltak innenfor realfagene, og utforming av læreplaner.

Vi har sett at hjemmebakgrunn har mindre betydning for prestasjoner i Norge enn i mange andre land.

PISA-undersøkelsen har nå blitt gjennomført seks ganger. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men bytter på å være hovedområde. Når et fag er hovedområde, er det med både flere oppgaver i den faglige prøven og flere spørsmål i spørreskjemaene til elevene som handler om dette faget. For eksempel er resultatene vi har presentert her om holdninger i naturfag fra PISA 2015. Resultatene om holdninger til matematikk er fra PISA 2012. Til sammen gir de seks gjennomføringene av undersøkelsen et rikt datasett som bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag.

I denne teksten har vi presentert noen eksempler på dette. Vi har sett at hjemmebakgrunn har mindre betydning for prestasjoner i Norge enn i mange andre land. Og på samme måte har skolen du går på, mindre betydning i Norge sammenliknet med de fleste andre land. Dette er et positivt og stabilt resultat. Det gir derimot større grunn til uro at det fremdeles er langt flere gutter enn jenter som er svake lesere. Det er også fortsatt tradisjonelle mønstre i gutters og jenters holdninger til realfag og deres forventninger om hvilket yrke de ser for seg.