Tillit på vaklende grunn

Min oppfatning av politiet har vært at de er hyggelige, redelige og skikkelige folk, som jobber jevnt og trutt for å skape trygge samfunn og opprettholde lov og orden. Og jeg tror jo egentlig enda at de fleste er det. Men min tillit til politiet har begynt å rakne.

Jeg har aldri vært i fyllearresten (utrolig nok), aldri blitt stoppet på gaten, eller vært i annet klammeri med lovens lange arm. Så mitt forhold til dem har mer eller mindre vært ikke-eksisterende. Jeg har et langt tettere forhold til politifolk på fjernsynet. Olivia Benson i Law and Order, Vera som løser mysterier på et drapsutsatt småsted i England og alle de hyggelige politifolka i Blue Bloods. Som står på, for at folk skal være trygge og ha det bra.

Men i løpet av det siste året har jeg blitt fortalt om hendelser og sett ting i media som gjør at jeg stusser. Og at tilliten min til politiet har en nedadgående kurve. Det er jeg ikke alene om. En undersøkelse gjort av Politiets innbyggerundersøkelse viser at over 10 prosent av oss har lavere tillit til politiet i 2022 enn i 2021.

Dersom du har annen etnisk bakgrunn enn norsk, så blir du oftere stoppet.

Sist sommer ble jeg oppringt av et partimedlem, med annen etnisk bakgrunn. Som ville ha hjelp, fordi hen var innbrakt av politiet. Ifølge politiet var hen en bråkmaker og oppvigler, som ville ha godt av en natt på en brisk på politihuset. I bilen valgte hen å fortelle at hen var hadde flere verv og kom til å forfølge saken. Det som da skjedde, var at politiet kjørte inn til siden, tok av hen plaststrips og satte vedkommende av. Det kan jo ha vært en tilfeldighet, men det er jo nærliggende å tro at politiet ikke ønsket søkelys på seg selv og egen rolle i lokalpolitikken. Ifølge hen er det ingen sjeldenhet at hen og hens venner (de vennene med mørk hud, da vel og merke) blir stoppet av politiet, og at dersom noen filmer det som skjedde, sletter politiet opptakene.

Daværende statsminister Erna Solberg var i 2020 ute i mediene og slo fast at etnisk profilering både har skjedd og skjer i Norge. At dersom du har annen etnisk bakgrunn enn norsk, så blir du oftere stoppet. Det viser også en undersøkelse fra 2019, der 30 ungdommer fra Oslo var intervjuet om deres forhold til politiet. Nesten alle minoritetsungdommene var blitt stoppet av politiet, uten forklaring på hvorfor.

Politidirektør Benedicte Bjørnland sa den gang at politiet har nulltoleranse for rasisme i etaten og at de jobber med holdninger. Det kan jo virke som om Bjørnland kanskje ikke har jobbet godt nok med holdningsskapende arbeid internt i politiet. Samtidig må det ha vært mye jobb de siste årene med både «knulletorsdag» og sirkuset rundt Norsk Narkotikapolitiforening, så man kan jo ha en viss forståelse for at det er mye som skal ordnes internt.

Jeg vil ikke ha en politidirektør som står og gir uttalelser som er produsert og tygd av en kommunikasjonsavdeling

Det var litt som å se en film fra et annet land, når man sist uke så videoen fra Kongsberg som viser at politiet slår en ung mann over 20 ganger. Videoen viser slag fra en politimann med knyttet hånd og batong i hode og kropp. Det var opprørende å se. Det blir bare enda mer opprørende at politiet også her har slettet video som ble tatt på stedet. Mobilen ble åpnet ved ansiktsgjenkjenning, videoen ble slettet, før den også ble slettet fra nylige slettete elementer, før mobilen da til slutt ble knust. Slettingen er gjort på en måte som får meg til å tenke at det rutinemessig.

Når politidirektør Bjørneland da kommer med flere fraser som virker innøvd, som hun for eksempel gjorde til Aftenposten («Sånn som denne videoen fremstår, er den jo egnet til å skade tilliten til politiet»), lurer jeg på om hun virkelig så den samme filmen som jeg gjorde? Jeg vil se en opprørt politidirektør, som ser på denne filmen på samme måte som folk flest gjør. Jeg vil ikke ha en politidirektør som står og gir uttalelser som er produsert og tygd av en kommunikasjonsavdeling, selv om hun ikke kan kommentere på saker som er under behandling i rettsvesenet. Skal hun sørge for tillit til politiet, så må vi se at hun tar grep. Og hun må bruke ord som sier meg at hun ser det samme som jeg ser.

Når spesialenheten for politisaker i tillegg skriver at rapporten fra hendelsen «på flere punkter avviker fra det som faktisk skjedde», så kan man jo begynne å lure på hvilken ukultur som råder på politihuset i Kongsberg – og det er på høy tid å ikke bare ha en debatt om kroppskamera, men å jobbe for å innføre det.

Personlig er jeg ikke helt klar for at disse politifolka, som holder mannen i Kongsberg nede, skal gå rundt i lokalsamfunn med våpen.

En rapport er jo en rapport, og er avhengig av at den som skriver rapporter, er ærlig og forteller sannferdig hva som skjedde. En video viser jo hva som faktisk skjer. Flere partier har siden hendelsen i Kongsberg vært ute etterlyst en debatt om dette. På høy tid mener jeg. For det jeg lurer på nå, er hvor mange andre saker som dette det finnes? Der det ikke finnes et overvåkingskamera som viser hva som skjedde, i motsetning til hva som ble rapportert om. Video er et sterkt bevis, og en måte å bygge tillit på er å dokumentere hva som faktisk skjer. Med å ta opp situasjonen, og på den måten sikre bevis. En trygghet for alle parter i en situasjon.

Denne uken kom det også nyheter om at politiet skal ha bevæpning på 17. mai. Personlig er jeg ikke helt klar for at disse politifolka, som holder mannen i Kongsberg nede, skal gå rundt i lokalsamfunn med våpen. Akkurat det gjør meg ikke til en tryggere borger.

Jeg ønsker å ha tillit til politiet, men de kan ikke kreve min eller andres tillit – det er det ingen av oss som kan. Tillit må man gjøre seg fortjent til.