Vi må gjenopplive arbeiderbevegelsens samarbeid på tvers av landegrenser.
Teksten er skrevet i samarbeid med Mikko Lievonen (Kalevi Sorsa Foundation), Lisa Pelling (Arenagruppen), Lars Andersen (Arbeiderbevegelsens Erhvervsråd), Björn Lindh (Olof Palme International Centre) og Asbjørn Sonne Nørgaard (Cevea).
Norden deler mer enn bare kulturelle, språklige og politiske tilknytninger. Våre land deler også et sett med delte verdier som vi alle bygger våre samfunn på. Kjernen av dette verdifelleskapet er tillit. Tillit mellom folk og mellom institusjoner, samt tillit fra folk til institusjoner (og omvendt).
Verdien av samarbeid og ideutveksling på tvers av grensene må ikke undervurderes.
Den høye graden av tillit gjør det mulig får våre stater å tilby offentlige tjeneste av høy kvalitet. Tilliten gir statene rom til å utføre sin hovedoppgave: nemlig å tilrettelegge alle innbyggere til å nå sitt fulle potensiale. Det er selve kjernen i det vi kaller den nordiske modellen, og er helt avhengig av den tilliten som gjennomsyrer våre samfunn.
Arbeiderbevegelsen er, og har alltid vært av internasjonal karakter. Vårt overordnede prosjekt representerer vanlige folks interesserer og gjelder alle som anser seg selv som arbeidere. Til forskjell fra noen bestemte meningsmotstandere, jobber vi for alles interesser, uavhengig av inntekt, nasjonalitet eller etnisitet. Arbeiderbevegelsen har med andre ord jobbet og snakket sammen på tvers av grenser i over et århundre.
Den verdensberømte nordiske modellen er bare et av flere eksempler på hva arbeiderbevegelsens samarbeid over landegrenser kan skape. Verdien av samarbeid og ideutveksling på tvers av grensene må ikke undervurderes, særlig ikke innenfor rammene til vårt politiske prosjekt.
Det blir stadig mer tydelig at det det skjer store forandringer i internasjonal politikk.
Diplomati er for tiden den dominerende formen for kontakt og samarbeid mellom de nordiske regjeringene. Til tross for at våre diplomatiske relasjoner er produktive og effektive, er det viktig at Nordiske relasjoner går dypere enn som så, grå dresser og pent brettede flagg som bakgrunn. Også i denne sammenhengen holder arbeiderbevegelsen et spesielt ansvar overfor vanlige folk.
Det er viktig at vi er dette ansvaret bevisst og ikke tillater diplomater foran store pressekorps være det etterlatte bildet på våre lands interaksjon og samhandling. Ideutveksling skjer gjennom daglig kontakt og sparring mellom vanlige folk. Vi må fortsette å delta og tilrettelegge slike utvekslinger både i og utenfor vår region. Dette gjelder enten gjennom politiske partier, fagforeninger, tankesmier eller samfunnet som helhet.
Det blir stadig mer tydelig at det det skjer store forandringer i internasjonal politikk. Som små nasjoner, er de alle de nordiske landene klare over farene som oppstår når stormaktene braker sammen i maktkamp og konkurranse om innflytelse. Et internasjonalt samfunn som er stabilt, forutsigbart og basert på regelstyring er avgjørende for alle våre land.
Nok en gang forandres det politiske landskapet i Europa på grunn av en krig.
Likevel har vi sett ustabilitet i både østover og vestover over det siste tiåret. Stormaktene kjemper om innflytelse i mindre land og man kan ikke ta for gitt at mange av våre partnere holder seg til egne forpliktelser slik de har lovet. Nordens evne til å opprettholde de våre gode forhold og ha tillit til hverandres partnerskap er ekstra viktig sett i lys av hvor fort verden forandrer seg.
Til tross for den nordiske regionens beskjedne størrelse, over-presterer vi på flere områder. Samlet har regionen 26 millioner innbyggere, noe som tilsier en 55 plass på listen over verdens mest folkerike land. Likevel er regionen samlede økonomi nummer 12 på listen over verdens største, på størrelse med land som Spania og Russland (før-sanksjonene). I tillegg har de nordiske landene relativt høy innflytelse i internasjonale organisasjoner som FN og EU.
For det første må vi unngå tabben av å isolere oss.
Dette er ikke argumenter for en sammenslåing til en nordisk stat, men heller for å skape et bilde på den internasjonale slagkraften nordisk samarbeid potensielt kan ha.
Nok en gang forandres det politiske landskapet i Europa på grunn av en krig. Arbeiderbevegelsen må være forandringene bevisst og forberede oss på en ny tid med mer internasjonale spenninger. Vår respons må baseres på internasjonalismen og utnytte det fulle potensialet i den tilliten som vi allerede har mellom våre land og våre folk.
For det første må vi unngå tabben av å isolere oss. Vi må gjenopplive arbeiderbevegelsens samarbeid på tvers av landegrenser, både for å styrke bevegelsen og regionen. Videre må vi forplikte oss til nordisk samarbeid både internt og internasjonalt, uavhengig av ulike andre allianser som landene engasjerer seg i. Til slutt er det viktig at vi opprettholder ideen om en verden bygget på solidaritet, regler og tillit mellom nasjoner. Alternativet er my mer skremmende.
Teksten er skrevet i samarbeid med Mikko Lievonen (Kalevi Sorsa Foundation), Lisa Pelling (Arenagruppen), Lars Andersen (Arbeiderbevegelsens Erhvervsråd), Björn Lindh (Olof Palme International Centre) og Asbjørn Sonne Nørgaard (Cevea).
Kommentarer