FOTO: Sandra/Flickr cc

Da abort ble lov i Irland

Det måtte en død kvinne til før Irland tillot abort. To av kvinnene som sto sentralt på ja-siden under folkeavstemningen reiser nå til andre land for å dele av sine erfaringer.

I mai fikk den irske Together for Yes-kampanjen gjennomslag for å fjerne grunnlovstillegget til den irske grunnloven som forbyr abort. Det overveiende flertallet på 66,4 prosent kom som et resultat av grasrotorganisering.

Det forteller Linda Kavanagh, som gjestet Oslo nylig. Kavanagh var en sentral aktivist for Ja-siden i folkeavstemningen om liberalisering av den irske abortloven.

Folkeavstemmingen i mai sto om det åttende grunnlovstillegget som gjorde at Irland har hatt en av de strengeste abortlovene i Irland. Ifølge WHO vil ikke kriminalisering av abort føre til færre aborter, men derimot flere usikre, ulovlige og direkte farlige aborter.

Denne statistikken gjelder også for Irland, hvor mellom 10 og 12 kvinner hver dag har dratt til nabolandet Storbritannia for å foreta en abort. Totalt blir dette mer enn 4000 kvinner i året. Statistikken har gått opp og ned, men den generelle trenden har vært at kvinner har søkt hjelp andre steder.

– Jeg må si at den solidariteten vi møtte fra kvinner verden over var viktig da vi satte i gang kampanjen, men samtidig følte vi også på et press. Vi visste at vi måtte få gjennomslag for at andre land, slik som Argentina, skal fortsette å kjempe for den samme rettigheten. Vi visste at vi måtte vise at det er mulig, og det var ikke lett å kjenne verdens øyne på oss, forteller Kavanagh.

Det måtte en død kvinne til

Grace Wilentz fra Amnesty var i Oslo sammen med Kavanagh, og begge forteller at de absurde tallene over hvor mange kvinner som hvert år dro til nabolandet for abort, prellet av på den konservative irske regjeringa. Det måtte en død kvinne til for at folk skulle våkne, mener de

Det er ingen tvil om Savita Halappanavars dødsfall i 2012 var en vekker for det irske samfunnet.

– Det er ingen tvil om at Savita Halappanavars dødsfall i 2012 var en vekker for det irske samfunnet. Hun var 31 år og døde fordi hun ikke fikk medisinsk hjelp for en infeksjon i etterkant av et svangerskap som gikk galt, forteller Wilentz. Kavanagh følger opp med flere eksempler.

– En kvinne ble holdt i live, mot familiens vilje, etter en bilulykke – fordi hun var gravid. Vi har også hatt voldtektssaker, hvor kvinner ikke har fått hjelp.

Årsaken til en av Europas strengeste abortlover mener både Wilentz og Kavanagh skyldes den katolske kirkas kontroll.

Irland har en lang og mørk historie hvor kvinnens kropp har vært underlagt kirka

– Irland har en lang og mørk historie hvor kvinnens kropp har vært underlagt kirka. Siden 90-tallet har kirka gradvis mistet makt, og på mange måter var grunnlovstillegget det siste de fremdeles kontrollerte. Nå har de tapt, sier de.

Da flertallet for å fjerne grunnlovstillegget var et faktum, la folk ned blomster og beskjeder ved et veggmaleri av Savita Halappanavar. «Vi beklager, vi kom for seint, men nå er vi her» sto det på en av lappene.

En delt seier

Selv om det ble flertall for en endring i abortloven, er det ikke alt som er på plass. På svar om hva som nå er tillatt forteller Wilentz:

– I dag, med den endringen vi fikk gjennom, kan en kvinne ta abort til uke 12, og hun kan ta abort om det er fare for mors liv eller barnets helse.

Men voldtekt, mumler Kavanagh ved siden av, det er enda ikke avklart.

– Om det er snakk om voldtekt må det argumenteres for mors helse slik det er i dag, men vi ønsker at loven skal kunne forbedres og vi må gjennom erfaring finne hvilke hull som finnes i loven, sier Wilentz.

Linda Kavanagh og Grace Wilentz i Oslo.

– Kirka har fremdeles en sterk kontroll fordi det er den katolske kirka som styrer flere av sykehusene og de kan bestemme hva de tilbyr. Det betyr i praksis at en lege kan reservere seg, og dette er noe vi må se på. De kan også nekte å sterilisere kvinner som ønsker det, selv om en kvinne har nesten blitt drept av sitt siste svangerskap, forteller Kavanagh.

Både Kavanagh og Wilentz vet de har en vei å gå. Skal kvinnehelse være underlagt offentlig kontroll og nasjonale lover eller religiøse og private interesser?

En grasrotkamp

 

– Denne kampen ble muliggjort fordi folk turte å ta tak i saken og å gå på gata. Vi har gått fra dør til dør, vi har delt ut løpesedler og vi har organisert mange demonstrasjoner. Noe som har vært viktig for oss, har også vært å synliggjøre andre grupper i disse demonstrasjonene. Kampen slutter ikke bare med det gjennomslaget vi fikk nå, vi har mange saker på agendaen, forteller Kavanagh.

Den internasjonale solidariteten var viktig for kampanjen og for Wilentz er det ett bilde som står igjen som spesielt strekt. Det var da den kvinnelige kurdiske forsvarsenheten YPG sendte et bilde i solidaritet med kvinnene i Irland.

Vi kjemper en viktig kamp, men vi risikerer ikke livene våre slik de kurdiske kvinnene gjør i direkte konfrontasjon med ISIS.

– På bildet holdt de opp et banner hvor det sto: «Ingen er fri før alle kvinner er fri». Tenkt at de sendte det til oss! Vi kjemper en viktig kamp, men vi risikerer ikke livene våre, slik de kurdiske kvinnene gjør i direkte konfrontasjon med ISIS, forteller Wilentz.

Nå er det også opp de til irske kvinnene å støtte kampen til kvinner andre steder. Og medlemmer fra kampanjen har blant annet dratt til Filippinene, som har en tilsvarende lov som den irske.

– For oss er det viktig å dele vår kamp, vår strategi og kunnskap og å stå i solidaritet med kvinnebevegelsen verden over til vi har fått gjennomslag for en abortlov på kvinnenes premisser i alle land, avslutter Kavanagh og Wilentz.