Pass opp for kinesiske tilstander!

Noen som har sett Black Mirror-episoden Nosedive? Episoden skisserer en framtid der hvilke jobber du får, hvilke hus du får kjøpe, hvilke venner du har og hva du kan ta deg til, bestemmes helt konkret av hvilken rating du har i sosiale medier. Ratingen er alltid offentlig, og for å få bedre rating må du få folka rundt deg til å gi deg en virtuell tommel opp. Fristende?

Jo mer makt som er spredt, jo mer demokratisk er situasjonen.

TV-dystopier til side: Kinesiske myndigheter iverksetter nå et system for sosialkreditt som kan minne om dette. Innbyggerne skal få en rating på hvor gode borgere de er, og denne ratingen skal bestemme grunnlaget for hvor trygge de er, og hva de har tilgang på. Får du ikke jobb? Da er det bare å si noe regimevennlig på torget, da! Sliter du med treigt internett? Bare vær litt mer effektiv på jobb!

Dette er kreativ maktbruk. Plutselig blir det gøy å rette seg etter myndighetenes føringer. Man får jo en poengsum for hvor bra man lever livet sitt! Det er ikke utenkelig at dette sosialkreditt-spillet fort ender opp i app-format.

Grunnlaget for en vestlig variant av dette ratingsystemet, finnes allerede.

Reaksjonene på den nye lovgivningen i Kina har vekket sterke reaksjoner i vår verden, hvor demokratiet står sterkt. Her har ikke myndighetene umiddelbare planer om å innføre lignende systemer, tør jeg å anta. Det ville blitt for totalitært og udemokratisk. Men det betyr ikke at vi er immune mot at tilsvarende systemer likevel blir innført.

Vi er svært selektive hva gjelder hvilke udemokratiske tendenser vi reagerer på. At teknologigiganter som Facebook og Google samler inn data om folk, bruker denne dataen til egen vinning og ellers har stadig flere hender på rattet til denne bilen som heter “Verden”, reagerer vi ikke på. Det at disse maktstrukturene har vokst fram i en demokratisk, kapitalistisk verden, gir dem liksom en demokratisk legitimitet.

Demokrati er ikke bare noe som kan vedtas av myndighetene, og som er sikret så lenge de offisielle styringsorganene har legitimitet. Demokrati er noe skjørt og levende som beskriver hvordan maktsituasjonen er i øyeblikket. Det er et spekter. Jo mer makt som er spredt, jo mer demokratisk er situasjonen.

Vi er ikke så langt unna kinesiske tilstander også her i den big data-styrte delen av verden.

Mer og mer makt flyttes vekk fra demokratisk valgte myndigheter til enorme, overnasjonale teknologiselskaper helt uten demokratisk legitimitet. I takt med at folk beveger livene sine fra den fysiske verden og over i den korporativt styrte virtuelle verden, flyttes makt over i udemokratiske hender.

Men teknologigigantenes demokratiske legitimitet, er en illusjon. Hvis de lar seg inspirere av kineserne og implementerer et ratingsystem for sine innbyggere, altså brukerne, har vi ingenting vi skulle sagt. Vi kan ikke kaste dem ved neste valg.

Grunnlaget for en vestlig variant av dette ratingsystemet, finnes allerede: det lagres ufattelig mye data om oss, og mye av denne dataen stammer fra hvordan vi rater hverandre: likes på Facebook, for eksempel, og alle mulige ratinger på tjenester som Airbnb og Tripadvisor.

Vi er ikke så langt unna kinesiske tilstander også her i den big data-styrte delen av verden. Alt som trengs, er at strukturene for datainnsamling og den gryende rating-kulturen settes i system. Det er naivt å tro at det ikke kan skje, da det allerede skjer til en viss grad.

Å forhindre denne utviklingen, er ingen enkel sak, all den tid det ligger i maktens natur at den ikke bare kan vinnes tilbake i det den er tapt. Store, multinasjonale selskaper har stadig mer makt over verdens utvikling. Politiske grep må gjøres for å demme opp for dette.

Teknologigigantene må underligges strengere reguleringer.

I et reelt demokrati skal folkevalgte organer ha så mye innflytelse som mulig. Verden trenger at folk velger ledere som tør å være tøffe mot disse teknologigigantene, og som evner å være i forkant av dem. Nye potensielle teknologier må forutsees, slik at vi kan ha lovgiving som demmer opp for de negative konsekvensene av dem før de allerede er der for fullt.

Helt konkret må vi ha langt strengere lovgivning på datainnsamling, og teknologigigantene må underligges strengere reguleringer.

Hvis de demokratiske supermaktene møter samfunnsutviklingen med politisk apati og tillater at Google og Facebook fortsetter å ta regien, så skal vi ikke se bort ifra av at vi får kinesiske tilstander også i resten av verden raskere enn vi aner.